av Mette Hanekamhaug | 2. desember, 2011  

AP – ansvarlighetspolitiet?

Arbeiderpartiet liker å ta eierskap til ting. Begreper, virkelighetsbeskrivelser, definisjoner, moral osv. Det å være ”ansvarlig” er også noe de har patent på.

Når Fremskrittspartiet sier vi må ha en strengere asylpolitikk er det uansvarlig og innhumant.
Når AP flagger innstramminger og skryter av rekordutsendinger av asylsøkere er det flott.

Når Fremskrittspartiet sier vi må ha språktest av innvandrere er det uansvarlig og rasistisk.
Når AP ønsker språkkartlegging av innvandrere i barnehagen er det forebyggende.

Når Fremskrittspartiet foreslår skattelette for  de med lavest inntekt, økt minstefradrag, bedre ordning med BSU og økt skattefrikortgrense er vi ”partiet for de rike”.
Når AP høyner matmomsen, øker strøm- og bensinavgiftene og det generelle skattenivået er de ”partiet for mannen i gata”.

Unnskyld meg, men er det Røkke eller aleneforsørgeren som blir påvirket av at prisen på melk øker med 3 kroner, at strømutgiftene dobles og at halve inntekten går til staten?

Ansvarlighet er vel kanskje det ordet de bruker mest i budsjettsammenheng. Det er totaaaalt uansvarlig av FrP å overføre litt mindre til oljefondet og heller bruke litt mer her hjemme. De evner ikke å skille mellom drift og investering, noe som en til gangs merker i de merkelige prioriteringene de gjør.

For etter APs mening er det uansvarlig å investere i skolebygg, bedre veier, rassikring, flere pleie- og omsorgsplasser, bedre rusomsorg og styrke folks mulighet til å leve av inntekt slik som vi i FrP foreslår. Men å pøse milliarder inn i regnskogfond og bygge veier i Tyskland – ja det er ansvarlig!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Mette Hanekamhaug | 2. desember, 2011  

Rørpost!

Klar til sending!

Klar til sending!

Stortinget kan vel ikke akkurat sies å være samfunnets mest moderne institusjon. Selv i denne tidsalder, hvor nesten all kommunikasjon og arbeid foregår digitalt (også her), insisteres det på at alt også skal gjøres på papir. Således fungerer den nye teknologien som et supplement fremfor en substitutt her på huset.

Men noe av det som, i mine øyne, gjør dette litt mer underholdende er rørpostsystemet! Når en skal sende inn skriftlige eller muntlige spørsmål til statsråden, representantforslag eller interpellasjoner skal dette sendes inn både digitalt og manuelt. Og siden representantene jo ikke kan påstås å være viden kjent for sine idrettslige prestasjoner kan en heller ikke forvente at vi skal GÅ ned til ekspedisjonskontoret med dokumentet(en hel etasje ned for min del..)

Derfor har en rørpostsystemet. Her legger en det aktuelle dokumentet i en sylinder, taster inn koden til mottaker og sender den avgårde med lufttrykket (må aldeles ikke forveksles med flaskepostsystemet hvorav mottakeren av beskjeden ikke alltid er som planlagt ;) ). Får nostalgiske tilbakeblikk til barndommen da vi fikk faxmaskin. Min venninne og jeg satt hjemme hver for oss hele dagen, tegnet obskure tegninger og skrev intetsigende beskjeder og faxet frem og tilbake. Husker enda sjokket min far fikk da den månedens telefonregning kom..

Det jeg poster her er forresten innspill til en interpellasjonsdebatt, skal skrive mer om den og dets innhold senere !

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Mette Hanekamhaug | 1. desember, 2011  

Uro, frykt og redsel

For noen uker siden hadde jeg gjesteinnlegget på HegnarKvinner om voldtekt. Velger å poste innlegget mitt her:

Uansett hvordan man velger å lese kriminalitetsstatistikkene for de siste årene, er det tydelig at Norge, og i særdeleshet Oslo, har et problem. Oslo har nemlig blitt Nordens voldtektshovedstad. En tittel som skaper uro, frykt og redsel hos tusenvis av unge kvinner og menn.

Nyhetsbildet de siste månedene har vært dystert. Hittil i år har 116 overfallsvoldtekter blitt anmeldt, 51 av disse bare i Oslo. 116 tilfeller av det forhenværende justisminister Storberget omtalte som ”nestendrap”! Unge kvinner er blitt overfalt, truet og blir påført psykiske og fysiske sår for resten av livet, mens ansvarlige myndigheter står maktesløse og ser på.

I 2007 var det en liknende bølge med overfallsvoldtekter, og et voldtektsutvalg ble nedsatt for å finne frem til tiltak for å beskytte samfunnets innbyggere. 12 fremragende tiltak som Storberget uttalte som ”gjennomførbare” ble lagt frem, og noen av oss turde håpe på bedring. På fire år er to av dem blitt gjennomført; bedre hjelp på mottakssenteret og forskning på hvem som voldtar. Begge deler er tiltak som settes inn etter en voldtekt. Forebyggende tiltak er imidlertid fraværende.

Fremskrittspartiet er opptatt av handling. Konkrete handlinger som vi vet er effektive, og som vi vet nytter. Bedre politidekning er et av dem. Regjeringen satte målet til 2 mann per 1000 innbygger. Situasjonen i dag er 1.6. Antall politi pr innbygger har altså gått ned de siste årene! Vi må få økte ressurser til politiet, slik at vi får ansatt flere, få mer synlig politi i gatene og få lettet på etterforskningskapasiteten. Politiet må få en tydeligere og sterkere ledelse.

Norge trenger en sterk justisminister, og en sterk politidirektør som har guts nok til å være på offensiven og ta kampen mot kriminalitet.

Vi vet at sjansen for å oppklare en sak er høyest rett etter at ugjerningen er begått. Jo lengre tid det går, desto mindre blir sannsynligheten for oppklaring. Biologiske spor er spesielt viktig i sedelighetssaker.

Rettsmedisinsk institutt i Oslo har monopol på DNA-analyser fra politiet, og politiet i Oslo fortviler over ventetid på opp til flere uker for å få resultater. Samtidig har GENA i Stavanger ledig kapasitet, og kunne gjort de samme analysene på tre dager, men blir nektet. Regjeringens aversjon mot private medfører at ofrenes saker blir utsatt, og i verste fall henlagt. Sosialistisk prinsipprytteri fører til at voldtektsmenn går fri.

Straffenivået har også betydning, og regjeringen må gi tydelige signaler til domstolene om at straffeutmålingen må økes. Myndighetenes fastsettelse av straff gjenspeiler samfunnets holdning til den kriminaliteten som begås. Det viser den viktige allmennpreventive delen bak strafferammene, og for grov sedelighetskriminalitet må den økes betraktelig. Samtidig ser en at det ofte er samme gjerningsmann som står bak flere av voldtektene. Prinsippet om innkapasitering, altså lange straffer som fysisk forhindrer personen i å begå nye kriminelle handlinger, er således et viktig moment å ha med under utformingen av straffer.

Fremskrittspartiet vil også avskaffe rabattsystemet regjeringen har oppretthold når det kommer til utmåling av straff. ”Voldta tre – son for to”-prinsippet som gjelder under den rødgrønne regjeringen er for oss forkastelig. Kvantumsrabatten må fjernes og den kriminelle må dømmes for hver enkelt kriminell handling, med strafferamme opp til 30 år. Det har stor betydning for å forhindre gjentakelse, og viktigst – det har betydning for hensynet til ofrene. Det tredje og fjerde offeret har også rett til å føle at rettferdigheten har skjedd fyllest.

Folk skal ikke føle seg utrygge i vårt lille land. Fremskrittspartiet vil være nådeløs i kampen mot overfallsvoldtekter, mot feilslått snillisme og strafferabatter. Med Fremskrittspartiet ved makten vil voldsmennene bli sperret inne, og effektive forebyggende tiltak bli iverksatt umiddelbart.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Mette Hanekamhaug | 29. november, 2011  

Dobbeltmoralen lenge leve

”Det er bedre med to moraler enn en” er visst en gjengs tankegang blant regjeringspartiene.

I dagens Dagbladet sier Solheim at bistand må erstattes med næring og handel. Velkommen etter! Endelig ser det ut til at regjeringen har innsett at dens forfeilede og misforståtte symbolpolitikk med høye stat-til-stat overføringer har spilt fallitt.

FrP har i mange år kjørt knallhardt på den samme linja: nei til stat-til-stat overføringer til korrupte regimer og diktatorer, ja til humanitær katastrofehjelp, vaksinasjons- og matprogrammer og nødhjelp, og ikke minst – ja til handel!

Problemet er at regjeringen nok ikke følger opp Solheims erkjennelse. De velger nok fortsatt å subsidiere norske bønder med kontantoverføringer, stenge fattige land utenfor markedet gjennom skyhøye tollavgifter og videreføre den proteksjonistiske linja.

Av en sak på dagbladet.no fremgår det at 210 mrd kroner kastes bort HVERT ÅR i bistandskroner. Norge er en stor bidragsyter i denne potten. Og så har Regjeringen virkelig samvittighet til å kalle oss i FrP for uansvarlige fordi vi ønsker å bruke litt mer av disse pengene til å investere i sykehjemsplasser, skolebygg, god infrastruktur og rusbehandling her i Norge?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Mette Hanekamhaug | 28. november, 2011  

Ta elevene på alvor

Elevmedbestemmelse er viktig. Vi må vise elevene at deres meninger teller. Slik lærer de seg tidlig å ta ansvar!

Vi vet at læreren er den viktigste faktoren for elevenes motivasjon og læring. Da er det viktig at vi har dyktige, engasjerte lærere som faktisk stimulerer elevene til dette. Og da finner jeg det naturlig at elevenes oppfatning om læreren og undervisningen skal telle med i vurderingen.

Dette er jo mye av grunnen til at vi i FrP mener det må være lærer- og undervisningsevaluering på samtlige ungdoms- og videregående skoler. Elevene må vises tillit til at de faktisk er i stand til å vurdere egen læringssituasjon- og utbytte.

På Gjemnes har de, som eneste i landet, tatt med elevene på råd når nye lærere skal ansettes. De har selvfølgelig ikke vetorett og ansettelsesansvar, men får være med på prosessen ved intervjuer og gi sine meninger til skoleledelsen. Når skolen har fått til en sånn løsning så har jeg tillit til at de også faktisk lytter til elevenes innspill. Gjemnes er et prakteksempel på elevmedvirkning!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Mette Hanekamhaug | 26. november, 2011  

Tale fra finansdebatten

Her er mitt innlegg i Finansdebatten vi hadde på torsdag

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Mette Hanekamhaug | 26. november, 2011  

Sats på lærlinger!

Jeg har i flere tidligere innlegg på denne bloggen snakket om lærlinger. Tatt opp hvordan og hvorfor deres muligheter og rettigheter må bedres og styrkes.

Grunnen til at jeg har valgt å dedikere flere innlegg til dette temaet er at vi i Fremskrittspartiet mener en god fagutdanning er nødvendig for å møte arbeidsmarkedets behov for fremtiden. Vi trenger flere og dyktige fagarbeidere, og for å få til dette må vi heve statusen til yrkesfag, styrke kompetansen hos programfaglærerne gjennom en hospiteringsordning, sørge for mer relevant teori og praksis i utdanningsløpet – og ikke minst sørge for nok lærlingeplasser.

Det sistnevnte er en viktig faktor, da en vet at majoriteten av det alt for høye frafallet i VGS er på programfag, og fordi elevene ikke får mulighet til å fullføre utdanningen gjennom to år praksis. Derfor har vi valgt å satse betydelige midler i vårt alternative budsjett nettopp på dette formål!

Vi øker lærlingtilskuddet med 250 millioner kroner slik at flere bedrifter vil ønske og ha mulighet til å ta inn lærlinger. Slike ncentiv er viktig! Samtidig fjerner vi straffeskatten, arbeidsgiveravgiften, for den nette sum av 800 millioner kroner. Dette er ikke penger vi bruker mer enn regjeringen, men omprioriteringer fordi vi mener dette er viktig!

ANB la ut sak om dette, og den er fulgt opp av flere av landets lokal- og regionalaviser i dag http://www.siste.no/jobbmagasinet/article5823212.ece

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Mette Hanekamhaug | 25. november, 2011  

Tankevekkere om Eskil Pedersens hatske angrep på FrP

Fra DNs leder:
“Hvor langt Pedersen egentlig gikk, er diskutabelt. Det er likevel all grunn for ham og andre til å trå ekstremt forsiktig.En implisitt påstand om sammenheng mellom Breiviks handlinger og «hatske holdninger» i Frp mangler empirisk grunnlag. Hvis Pedersen mener dette, må han vente å bli motsagt. I sin innvandrerskepsis er Frp mildere i form og innhold enn nesten alle andre høyrepopulistiske partier i Europa. Skulle det vært en slik klar sammenheng, burde en Breivik først ha dukket opp i Italia, Sveits, Nederland eller Danmark.”

Fra Aftenposten meninger:
Samtidig, dette er en kjent vinkling fra AUF, demoniseringen av Frp som fienden. Kristin Clemet spurte presist om når Pedersen skulle kritisere Islam Net, og andre ytterliggående miljøer. Selvsagt er det forskjell på et radikalt studentmiljø, og Stortingets nest største partigruppe, hvilket Pedersen svarte. Men det er også relevant å påpeke at AUFs politisk korrekte meningspoliti har jeg til gode å se utfordre andre enn høyresiden for sine meninger. Inntil videre ser jeg frem til å høre Eskil Pedersen rykke ut og be muslimske ledere, foreldre og medier ta ytringsansvar, om måten de omtaler jøder og Israel på bidrar til en gryende anti-semittisme blant norsk innvandrerungdom.”

Også Aftenposten, hvorpå de poengeterer den typiske Arbeiderpartiretorikken, nemlig å kreve definisjonsmakt på hva som er rett/ansvarlig/hvordan ting er:
“I dagens Aftenposten avslører Pedersen sine illiberale impulser. For Pedersen hopper for ureflektert mellom kritikk av substansen i FrPs innvandringsskeptiske uttalelser, og dere blotte tilstedeværelse. ”Jeg er i min fulle rett til å si at Siv Jensen aldri burde ha sagt [at Norge snikislamiseres] fordi det er en virkelighet som etter min mening ikke eksisterer…”, skriver han, som om målestokken for hva andre bør si er hva Eskil Pedersen oppfatter som korrekt.”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Mette Hanekamhaug | 24. november, 2011  

Realkapital fremfor finanskapital

Regjeringen viser gang på gang at de ikke evner å skille mellom driftsutgifter og investeringer. Dette viser den pågående finansdebatten til gangs (link til direktesendt fra salen)

Fremskrittspartiet bruker en brøkdel mer oljepenger enn regjeringen legger opp til. Det vil ikke si at vi ”tapper landet” for penger, men at vi overfører litt mindre av overskuddet tilbake til oljefondet. Det viktigste er at en ikke kun ser på hvor mye penger som brukes, men hvordan de faktisk brukes!

I vårt budsjett velger vi å konvertere mer av oljepengene til realkapital i Norge enn finanskapital i utlandet. Det vil i praksis si at vi bruker mer på å investere i gode veier, jernbane, offentlige skolebygg og annen infrastruktur, i stedet for å kun investere i utenlandske aksjer. Dette er investeringer vi vil nyte godt at fremover!

Vi har større ambisjoner enn bare å administrere status quo i samfunnet. Vi vil tenke fremover, og gjøre prioriteringer som vil generere til høyere inntekt på lengre sikt. Penger brukt på skole og utdanning er ikke penger tapt, det er penger brukt til fremtidig inntektservervelse!

Alle landets bedrifter styrer etter to viktige, økonomiske prinsipper: langtidsbudsjettering og skille mellom driftsutgifter og investeringer. Da er det merkelig at landets viktigste budsjett kun har ettårig perspektiv, er blottet for forutsigbarhet og ser på krone brukt i utbetaling i form av dagpenger til arbeidsledige på samme måte som krone brukt på god vei eller flere studieplasser.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Mette Hanekamhaug | 23. november, 2011  

Snart jul!

Nedtellingen til jul kan snart begynne. Ærlig talt begynte vel min allerede i mars engang, men snart kan den i alle fall offisielt begynne. Og jeg gleder meg!

Julen er noe av det beste jeg vet. En tid satt av til kos og hygge, god mat og drikke, familie og kjære, fri fra jobb, mas og stress( i alle fall for oss som ennå ikke har startet egen familie, men fortsatt får servert sprøstekt ribbe og pinnekjøtt av våre foreldre) og en høytid satt av til å vise de rundt oss at vi bryr oss.

Noe jeg er tilhenger av er litt utradisjonelle julegaver. Gaver som ikke nødvendigvis er de dyreste og mest fancy, men gaver som gir noe ekstra, noe annerledes.

Nå må jeg vel i all oppriktighetens navn(det er jo tross alt snart jul) innrømme at deler av dette kanskje stammer fra tidligere år da økonomien kunne være særdeles skral. Dette kombinert med et litt for dominant Onkel Skrue-gen har medført at jeg ofte har tydd til kreative løsninger som koster mindre. Mitt første år i dette sporet var da jeg var 14. Utstyrt med lite lommepenger (ryddet vel ikke rommet godt nok) valgte jeg å tilfredsstille forfatterspiren i meg og skrev en ”krimroman”. Denne trykket jeg opp, bandt sammen og gav til nesten samtlige familiemedlemmer i nær og fjern slekt til jul. Artig minne for dem, billig for meg!

De senere år har jeg opprettholdt tradisjonen. Riktignok ikke med å skrive en ny bok hver jul, men å gi litt andre typer gaver enn den dyreste klokka eller nyeste teknodingsen(ja, er klar over at jeg virker gammeldags ved å bruke det ordet, men jeg har virkelig liten kunnskap på fronten). For to år siden satte jeg i gang en liten ”aksjon” internt i mitt lokallag av FrP hvor jeg oppfordret alle til å gi seg selv og familiens medlemmer et fadderbarn i julegave. Det vil jeg også i år oppfordre flere til å gjøre! Samtidig gir flere frivillige organisasjoner, som Plan, Kirkens Nødhjelp osv deg mulighet til å kjøpe mer symbolske gaver: http://www.givemefive.no/

 Julekalenderen på kontoret!

Jeg vet at det nok for mange oppleves som litt tidlig å skrive om julen allerede, men siden jeg allerede har gått i rundt 9 mnd med ”Jingle Bells” i hodet, så Disneys julefilmer i sommerferien og allerede har pyntet med juletre, lys, adventsfarger og sjokoladekalender både hjemme og på kontoret føler jeg det var på sin plass å i hvert fall nevne temaet.

 
Håper flere av dere tar en kikk på de litt mer alternative julegaver i år! En liten sum, en liten ekstragave kan være med på å gjøre enorme forskjeller for flere mennesker. Se på julen som en unik mulighet til å glede de som trenger det mest!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

« Nyere innleggEldre innlegg »

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00