av Mette Hanekamhaug | 9. desember, 2010  

Ambisjoner!

PISA-undersøkelsen viser en nedgang i antall elever på det øverste kunnskapsnivået. Vi har altså fått flere elever som klarer seg brukbart, men færre som hevde seg i toppen. Det er et problem!
 
Steve Jobs, grunderen av Apple, sa: Innovation distinguishes between leaders and followers. Fremskrittspartiet vil at Norge skal være en ”leader”. Vi kan ikke sitte her oppe og juble over at vi er gjennomsnittlig. Vi må satse på å bli best i klassen.
 
Dette krever en mentalitetsendring, både i samfunnet generelt og i skolen spesielt. Læreren spiller en hovedrolle her. Ingen betyr så mye for elevenes læring som læreren. Deres kompetanse og status må styrkes. De må være autoritetspersoner elevene ser opp til, og de må evne å dyrke frem talentene våre. Vi må ha en skole som gir elever mulighet til å utvikle seg. En undersøkelse publisert i høst viste at rundt 25% av elevene, både de som blir sett på som faglige dyktige og de som har større utfordringer i teoretiske fag, følte at de manglet krav i skolen. Skolen er altså ikke utfordrende nok.
 
Vi må gjøre det enklere å ta fag og eksamen på et høyere nivå, og vi må åpne opp for at skoler kan få dele opp klasser etter faglig nivå. I budsjettdebatten i dag er det tydelig at de rødgrønne er livredde for en nivådeling. Eller sagt på en annen måte: De rødgrønne vil ikke ha tilpasset undervisning, og de vil ikke satse på enerne.
 
Jeg synes det er skremmende at skolepolitikerne i landet er fornøyd med å være gjennomsnittlig. Som kunnskapssjefen i Abelia sa
- Kina og India har det travelt. De har minst like store ambisjoner som oss i den globale kunnskapsøkonomien, og de er mange flere enn oss. Vi har det egentlig mye mer travelt enn vi er klar over, dersom vi skal henge med i den globale konkurransen.
 
Det skal sies at det heldigvis er en større enighet omkring skolepolitikken nå enn tidligere. Nå er til og med SV tilhengere av å måle kunnskap. Det går fremover! Jeg håper derfor at de også etter hvert kan komme på bedre tanker og ikke være en bremsekloss i utdanningspolitikken. La oss få en enighet om å ha ambisjoner for fremtiden, og en god tilpasset opplæring for alle!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hei, Mette!
Takk for at du jobber for de faglig sterke elevene. De har også behov for politikere som taler deres sak, og i debatten på Stortinget i går var det godt å høre at du var så tydelig på behovet for å følge opp disse elevene. Det virker som om de fleste andre skolepolitikere ønsker å lukke øynene for de sterke elevene, og la dem klare seg selv. For meg er dette helt uforståelig.

PISA-undersøkelsen viser klar framgang, og alle er selvfølgelig glade for dette. Det har vært såpass dårlige resultater i 2003 og 2006 at endringer i skolesystemet var nødvendige. Titlene på PISA-rapportene sammenfatter egentlig hele situasjonen på en flott måte:
PISA2003: “En alvorlig utfordring for norsk skole”
PISA2006: “Tid for tunge løft”
PISA2009: “På rett spor”

Resultatene tyder forhåpentligvis på at vi har gått i rett retning når vi har innført Kunnskapsløftet, og at resultatene nå har begynt å vise seg. Økte faglige krav, mer systematisk vurdering og igangsetting av nasjonale prøver er kanskje de viktigste momentene i Kunnskapsløftet. Hvem er det så som har fått forbedret sine resultater? Gjelder det alle elevgrupper, eller er det noen som utpeker seg mer enn andre?

Jeg har ikke finlest rapporten, men jeg ser i hvert fall at det kun er 23 prosent av de norske elevene som ligger på nivå 4, 5 eller 6 i naturfag, og 28 prosent i matematikk. Finland har til sammenlikning 52% på tilsvarende nivåer i begge fag. OECD-gjennomsnittene er også signifikant over de norske. I lesing har vi noe bedre resultater (32 prosent på nivå 4, 5 eller 6): over OECD-snittet, men fortsatt langt under Finland.

Selv om resultatene nå altså er tilbake der de var i 2000, så tyder ikke tallene over på at dette skyldes at vi er spesielt flinke til å ta vare på de sterke elevene. Det ser ut som om vi har klart å øke prestasjonsnivået hos de med svake og middels resultater, uten at de med sterke resultater har vist tilsvarende økning.

To spørsmål:
- Får de sterke elevene tilstrekkelig med utfordringer i skolen i dag, slik at de opplever gleden i å mestre stadig nye utfordringer, eller blir de i stor grad overlatt til å kjede seg med ekstraoppgaver på for lavt faglig nivå, mens lærerne fokuserer innsatsen på “de som behøver hjelp”?
- Hvis vi ønsker videre forbedring i PISA-resultatene i årene som kommer, må vi få flere opp på de høyeste nivåene. Hvilke tiltak vil dere politikere ta initiativ til for å oppnå dette?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Med bakgrunn i egne erfaringer i nylig fortid kan jeg bekrefte at de beste elevene på grunnskolen ikke møter individuelt tilpassede oppgaver. Er du ferdig fort med matteoppgaver eller skriver overlegne stiler er resultatet ekstraoppgaver, alltid ekstraoppgaver. ekstraoppgaver oppleves av de fleste elever som en straff og hever ikke motivasjonen for de i utgangspunktet flinke elevene til å jobbe hardt. dette i kombinasjon med den massive oppmerksomheten de dårligste elevene får av lærere gjør at det hos mange barn og ungdom oppstår en forestilling om at det ikke er positivt å være best på skolen. det medfører kun ekstraoppgaver, prestasjonspress og i ytterste konsekvens mobbing fra medelever. dette grunnleggende holdningsproblemet i norskskolet kan godt ha en sammenheng med mangelen på ambisjoner i skolepolitikken som bloggforfatter beskriver.
det den norske skolen trenger er en skole der målet er at alle skal lære så mye de kan, ikke at alle skal lære det samme!

elec
http://rettfram.bloggnorge.com/

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Mette H. Hvor mange elever har egentlig myndighetene oversikt over? I Oslo kan så mye som 1648 elever rett og slett være borte.
se her: http://pedleaks.wordpress.com/

Med vennlig hilsen
PEDLEAKS redaktører
Toby Haugen og Christian Beck

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Mette!

Hvem er Siv Gørbitz, og pulte hun en 16-åring?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei
Nivådeling av klasser koster penger dersom det skal gjennomføres på en ordentlig måte. Det vil i tillegg kreve flere lærere som vi allerede mangler. Hvordan har frp tenkt at dette skal gjennomføres på en ordentlig måte når dere samtidig mener vi allerede bruker for mye penger i skolen?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00