av Mette Hanekamhaug | 26. november, 2010  

- Barn får ikke nok utfordringer

Alle trenger noe å strekke seg etter. Et mål, et krav, en forventning. Enten den stilt av oss selv eller andre. For å prestere og arbeide for å bli bedre trenger en incentiver og oppmuntring. Da er det skremmende at 25% av norske elever ikke får dette i skolen.

 Jeg har postet flere innlegg tidligere(se linker nederst)  om den dominerende “jantelovkulturen” i skolen, og hvordan denne er til hinder for elevenes utvikling. Både for de faglig sterke og de med større utfordringer i enkelte fag. Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av å heve kvaliteten i skolen, både ved å heve de svakeste og de sterke. Som det en gang ble sagt: “Det er en pedagogisk villfarelse å tro at enere skaper tapere”.

 
Det er presserende at vi blir kvitt denne likhetstankegangen i skolen en gang for alle. Vi er ikke like – vi er unike, og nå er det virkelig på tide at dette blir gjengs tankegang også i skoleverket. Alle elever må føle at de blir stilt krav til, alle skal de få mulighet til å nå sitt potensiale.

http://metteh.vgb.no/2010/11/02/lov-a-v%c3%a6re-flink-i-matte-ogsa/
http://metteh.vgb.no/2010/02/24/lov-a-lykkes/

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hadde overskriften vært motsatt: “kravene til 25% av norske elever sine prestasjoner er for høyt. Mange klarer ikke presset.”, så ville de fleste, med rette, synes at dette var ille. De elevene som sliter faglig må jo få hjelp, i form av tilrettelagte opplegg. Vi kan jo ikke ha et skolesystem som ikke gir disse elevene muligheter til å føle mestring, og dermed trives i skolehverdagen!

Hvorfor skal ikke dette gjelde også for de elevene som er spesielt faglig sterke? Skal ikke disse også ha rett på en skolehverdag hvor de føler at de opplever å mestre stadig nye problemstillinger? Det er slik mestringsfølelse som gir trivsel også for disse elevene! (Ikke misforstå, det er mange andre krav som også må oppfylles for å skape trivsel i skolen, men mestringsfølelse er altså ett av behovene elevene har.)

“Tilpassa undervisning” er et begrep som finnes mange steder i forskriften til opplæringslova. Skal bare de som sliter med fag få tilpasning, eller skal også de som kjeder seg fordi de allerede behersker dagens tema få et tilbud?

Tradisjonelt har vi sagt at “de flinke elevene klarer seg alltids”, og det gjør de jo – opp til et visst punkt. En faglig sterk elev vil fort legge seg til dårlige arbeidsvaner hvis hun ikke får tilpassede opplegg, det krever jo liten (kanskje ingen?) innsats for henne å følge et opplegg på middels faglig nivå. En elev som i mange år har klart seg med å yte på (for seg) lavt nivå, vil ofte ha vansker med å øke egeninnsatsen den dagen kravene skjerpes. Dette vil kunne føre til at eleven ikke presterer på langt nær så godt som hun egentlig har evner til. Dermed kommer hun kanskje ikke inn på de høyere studier hun ønsker seg, eller får den jobben hun kunne tenkt seg. Dette er trist for personen det gjelder, men også et tap for samfunnet, som mister potensielt dyktige yrkesutøvere som det er sårt bruk for.

Er de dårlige arbeidsvanene skolens ansvar? Nei, formelt sett ikke. Det er elevens eget ansvar å jobbe for god læring. Indirekte er det imidlertid skolens ansvar, dersom eleven ikke har opplevd å bli motivert til å jobbe gjennom undervisningsopplegg som er tilpasset sitt faglige nivå. Her har norsk skole åpenbart en jobb å gjøre.

En utfordring til dere skolepolitikere: lag et system som gjør slik tilpasning til faglig sterke elever mulig i praksis! Det kreves tydelige signaler fra departement og direktorat, dersom slike endringer skal bli gjennomført. Uten slike føringer vil nok alt fortsette slik det er i dag.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

[...] This post was mentioned on Twitter by Lars-Øystein Iversen, Berit Løkken and FrP_KUF, Hårek Hansen. Hårek Hansen said: Barn trenger utfordringer. Elvene har stor lærelyst, og krav på tilpasset opplæring skriver @hanekamhaug http://ow.ly/3fLKW [...]

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Når jeg var yngre var jeg en typisk “flink” elev – som ikke hadde spesielt store utfordringer. Det førte til, som ble nevnt over her, at jeg ikke lærte meg arbeidsrutiner, eller i det hele tatt lærte meg at man må jobbe for å klare å nå noe mål.

Den innstillinga har fulgt meg gjennom hele skolen, og når jeg nå er ferdig med videregående (som jeg bestod til slutt, etter noen privatisteksamner) er det DET som er den største utfordringa, å bli kvitt tanken om at jeg “automatisk” skal klare det som er vanskelig.

Selv de som er naturlig flinke må ha utfordringer, de MÅ feile en gang i blandt, det må være ting de heller ikke klarer skikkelig, slik at de lærer seg at ikke alt alltid går på skinner!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Først og fremst tror jeg tanken om at alle er like kommer fra politikerne. Det er nok svært få lærere som tenker at alle elever er like og har like forutsetninger – ikke minst interesser. Alle har sterke og svake sider, det er de fleste klar over.

Jeg er helt enig i at det er mange faglig sterke elever som ikke får de utfordringene de faktisk har krav på, i følge opplæringsloven. Allikevel mener jeg at det er helt feil å tro at det skal ordne seg så lenge lærere får etterutdanning.

Dette går rett og slett på tid. Du er en lærer og gjerne 30 elever, med ulike behov. Det eneste som faktisk kan løse problemet er flere lærere i skolen. Dessverre virker det ikke som om noen av de politiske partiene faktisk har tenkt til å løse det.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Utfordringer i skolen!? Det begynte på 70, tallet og deretter har det gått gjevnt nedover! Det er bare en sannhet! Utfordringer for de ikke, pga. skoverkert er lagt opp slik! Rette opp dette! Det er utfordringen for dere politikere, som har lagt opp dette! Den jobben er ikke gjort på 1,2,3!!!!
God jobb :)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Reidag: Applauderer ditt innlegg :)
Esarmika: Det du peker på er helt rett, en trenger utfordringer for å bli stimulert til å alltid stå på og lære seg at resultater ikke kommer gratis.
Katrine: Samtidig viser all forskning at antall lærer per elev dessverre ikke er en faktor som hever kvaliteten. Det en må se på er selve systemet, hvordan vi deler opp i klasser, undervisningen etc. Ja det er viktig med flere gode, velutdannede lærere, men man må også tørre å se på systemet knyttet til det rent organisatoriske. Hva er det vi gjør feil i dag?
sj: Du har helt rett, det vil ta lang tid å nå t dit vi i FrP mener vi skal, bør og MÅ i skolesektoren. Men vi må begynne å snu nå, få skuta på rett kjøl. Jo lengre vi kjører i feil retning, jo vanskeligere og lengre blir veien i den riktige retningen!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Men sterilisering da?

Og obligatorisk graviditet for smarte folk?

Vil ikke det hjelpe litt, med tiden, til å bringe menneskeheten videre?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00