av Mette Hanekamhaug | 21. november, 2010  

Objektiv karaktersetting

Karakterene skal gjenspeile elevenes faktiske kunnskap og kompetanse innenfor hvert enkelt fag. Da er det viktig at karaktersettingen gjøres på et mest mulig objektiv og lik måte over hele landet.

Aftenposten kunne idag melde at flere politikere mener innsats bør telle med i karaktergivningen. Dette mener vi i Fremskrittspartiet blir feil. For hva er egentlig god innsats? Det er vanskelig å utforme nasjonale retningslinjer for hvilke indikatorer som skal inngå i en slik skjønnsmessig og subjektiv vurdering av den enkelte elevs innsats. Dermed vil en få en situasjon hvor praksisen vil variere og grunnlaget for karaktersettingen være ulik for elevene.

Samtidig er det viktig med elevenes ansvar for egen læring. Vi lærer alle på ulike måter, det være seg å aktivisere seg gjennom debatter i timen, følge med på undervisningen, studiegrupper ved siden av eller å lese på egenhånd. Det viktigste er dermed ikke hvor “synlig aktiv eller innsats” eleven har i timen, men at en faktisk tilegner seg stoffet.

Videre er dette viktig i en fremtidig jobbsøkingsprosess. En arbeidsgiver er interessert i at arbeidstakeren faktisk kan faget sitt. Tenk en situasjon hvor en elev egentlig er dårlig i matte, men har god innsats i faget kan læreren velge å gi eleven en 5er “på grunn av at er jo engasjert i timen”. Dersom denne eleves egentlige kunnskap i faget egentlig står til en 2er blir dette å lure en eventuell arbeidsgiver/studiested for høyere utdanning da det viktigste her er at en faktisk kan den kunnskapen en skal kunne i faget. Det nytter ikke å studere til ingeniør med dårlige mattekunnskaper fordi en hadde “god muntlig innsats” i mattetimene.

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av at elevene skal bli vurdert på likt grunnlag. Karakterene skal settes slik at de gjenspeiler ens faktiske kunnskap og kompetanse i det aktuelle faget. Å åpne for en subjektiv vurdering av hver enkelt elevs “innsats”, som det sikkert er uenighet mellom lærerne om hva er, er feil vei å gå.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette er et vanskelig tema.
I nær sagt alle fag vil det forekomme en form for vurdering i et eller annet ledd – til og med matematikk, der oppgaver stort sett vil gi et rett eller galt svar. For eksempel der sensor vil rette en skriftlig eksamen, og finner en korrekt fremgangsmåte som er utledet i et galt svar – Skal dette kun vurderes på enkleste måte, som galt? Og hvis ikke, i hvilken grad skal dette vurderes som rett?
En eksamen med følgende karaktersetting har enkelte fordeler. Ja, den gir et terningkast på hvor eleven/studenten står faglig sett. Den gir derimot kun et bilde av eleven/studentens forståelse av oppgaven som blir gitt der og da. Ideelt sett skulle alle spørsmål kunne besvares med like stor sikkerhet av en person som har studert faget nøye, men så er det gjerne slik at man kan være uheldig. Når faglærer i slike tilfeller sitter inne med en vurdering av vedkommendes faglige nivå, basert på dennes aktive deltakelse eller engasjement, kan man diskutere hvorvidt det er verdifullt å kunne la denne påvirke elevens/studentens karakter (Ola skrev en elendig eksamen, men jeg vet jo at Ola har kontroll på dette faget! Hva skjedde, Ola?) .
På mange måter er det galt å si at innsatsnivå skal vurderes opp mot en nivåbasert karakter. Men det sier mest mye om hvor unyansert og begrenset karaktersystemet er. Tallet sier ingenting om personlig egnethet, samarbeidsevne, kommunikasjonsevne (utenom evnen til å gjensitere fagstoff i rett sammenheng); kvaliteter som nettopp den fremtidige arbeidsgiver vil se etter i en kandidat – men dette avhenger selvsagt av hvilken type arbeid det dreier seg om. I et teoretisk fagmiljø er det åpenbart at karakterene må gi et godt bilde av faglig nivå uten ”forstyrrende elementer” som muntlig bidragsytelse.
Som student ved UMB og tidligere steinerskoleelev har jeg sett fordelene og ulempene av både karaktersetting og individuell vurdering. Kort og godt er karaktersetting for unyansert, individuell vurdering for subjektiv og åpen for manipulasjon.
Man kan kanskje si at i en setting der vi alle tilegner seg fagstoff på ulik måte, som du også nevner, fungerer ikke karakterer/eksamen godt nok som vurderingsgrunnlag. En langsgående vurdering vil kanskje være eneste riktige måte å konstatere eleven/studentens nivå på, men dette er vanskelig og subjektivt, og mest sannsynlig ikke hensiktsmessig for eksempelvis realfag. I kreative fag blir diskusjonen rundt kunnskap kontra kompetanse ytterligere komplisert.
Jeg tror at nasjonale retningslinjer for karaktergivning blir komplisert å utforme for noe som er så individuelt som forståelse av fagstoff over et bredt spekter av ulike retninger. Det blir fort et regelverk med flere unntak enn regler. Jeg tror også at dersom fag over det jevne blir redusert til en skippertaksøkt før eksamen for å oppnå gode tall, vil vi tape i lengden – både på kunnskapsglede og engasjement.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ingen edit-funksjon…
Det virker som om kommentaren min sikter til at det ikke er noe nasjonale retningslinjer for karaktergivning for øyeblikket. Sånn kan det gå…
Jeg mener i alle fall at de eksisterende retningslinjene bør diskuteres, selv om det er vanskelig.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Her er jeg helt enig med deg Mette. Subjektiv karaktersetning er feil fordi det er nettopp subjektiv. Det finnes som kjent ingen objektiv sannhet når det kommer til subjektive vurderinger.

Det vil alltid være en feil påstand å si at det er en objektiv sannhet at Deep Purple er bedre enn Smokie (eller at Smokie er bedre enn Deep Purple). Det finnes altså ingen objektiv sannhet når det kommer til subjektive vurderinger. Derfor er jeg altså helt enig med deg.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Daniel: Takk for lang og reflektert kommentar. Det er som du sier ikke et enkelt spørsmål, og det er flere faktorer å ta hensyn til. Likefullt mener jeg det er viktig å ivareta en mest mulig objektiv karaktersetting, da det vil gjøre det mye enklere å få til en likest mulig behandling av landets elever. Dette er spesielt viktig med tanke på elevenes konkurransesituasjon når det kommer til arbeidsliv og inntak til høyere utdanning. Ulike lærere vil ha ulikt vurderingsgrunnlag for hva som er god innsats eller ikke. Hva er god innsats? Hvor mye skal god innsats telle i karakteren? Hvordan vurderer en elevens innsats i et fag utenom den vanlige skoletimen? Alt dette blir gjenstand for den enkelte lærers subjektive tolkning og forståelse, som igjen vil føre til svært ulik praksis i karaktersettingen.

Orden og oppførsel vurderes jo separat fra karakterene og er oppført som egne punkt på vitnemålet. Dersom læreren mener eleven er forstyrrende for andre, ikke er med i timene osv vil jo dette gjenspeiles i disse karakterene + fraværet. Således er jo elevens oppførsel i studiesituasjonen allerede evaluert og kommer frem, men heldigvis (mener vi) atskildt fra karakteren i de enkelte fag som kun skal gjenspeile elevens kunnskapsnivå.

Per: Det er bra du er enig med FrPs linje i dette spørsmålet, noe også Elevorganisasjonen har gitt uttrykk for! :)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Mette,

Jeg har en uvane med å ikke kunne fatte meg i korthet på offentlige fora av frykt for å bli misforstått. Dessverre så resulterer det i mine kommentarer stort sett blir “walls of text”…Selv takk for at du hadde tålmodighet til å pløye gjennom det jeg forsøkte å formidle…:)

Jeg forstår argumentene dine for økt objektivitet i karaktersettingen, men har vanskeligheter med å forstå hvordan dette kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte. Jeg er selvsagt enig i at læreres subjektive vurdering er påvirkelig og derfor problematisk ved endelig karaktergivning.

Jeg mener at hele karaktersystemet er kritikkverdig i seg selv, og det er hovedgrunnlaget for min skepsis, ikke at jeg nødvendigvis er uenig med intensjonene deres.

Kanskje burde personlig engasjement vurderes separat fra karakterer, på lik linje med orden og oppførsel? Samtidig kan man da finne argumenter for ytterligere inndeling…

Enkelt skal ingenting være…

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“Tallet sier ingenting om personlig egnethet, samarbeidsevne, kommunikasjonsevne (utenom evnen til å gjensitere fagstoff i rett sammenheng); kvaliteter som nettopp den fremtidige arbeidsgiver vil se etter i en kandidat – men dette avhenger selvsagt av hvilken type arbeid det dreier seg om.”

Nei derfor forsøker heller ikke skolene å framstille det som noe annet enn det det er. Derfor vil de fleste arbeidsgivere ikke utelukkende se på karakterer men forsøke å bli kjent med personen bak. Derfor er det utrolig viktig som arbeidssøker å ha et “nettverk” med folk som vet hvem du er og hva du står for.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg synes at hele debatten om vurdering har en tendens til å spore av: formuleringer om at ikke innsats skal telle tas til inntekt for at det som skjer i timene er irrelevant for vurderingen. Enhver som har jobbet som lærer vet at elevenes faglige nivå avsløres gjennom aktiviteter i timene, og ikke bare i prøveresultater. Vi bør la lærere få lov til å legge merke til og honorere faglige prestasjoner også da.

Det er imidlertid viktig at en ikke gir elevene bedre sluttvurdering fordi de er trivelige personer med gode samarbeidsevner, evt. dårligere fordi de er ustrukturerte eller oppfattes som mindre sympatiske. Her er det den nye vurderingsforskriften kommer inn i bildet. Den sier at elevenes forutsetninger ikke skal telle, og at vurdering skal skje basert på elevenes grad av måloppnåelse i forhold til kompetansemål i læreplanen. Forskriften sier imidlertid ikke at denne måloppnåelsen kun skal registreres og vurderes i sammenheng med skriftlige prøver, i hvert fall ikke noe sted jeg har sett…

Elever skal vurderes objektivt på grunnlag av sin faglige kompetanse. Dette kan skje på mange måter, noe læreplanene også viser, gjennom de fem grunnleggende ferdigheter som skal være sentrale i alle fag på alle nivåer: muntlig framstilling, skriftlig framstilling, regning, lesing og bruk av digitale verktøy. Den faglige kompetanse skal altså kunne demonstreres på ulike måter, og vurdering kan følgelig skje på grunnlag av alle disse.

Sluttvurdering (standpunktkarakter) skal baseres på elevens sluttkompetanse i alle læreplanens kompetansemål. Denne kompetansen skal vurderes objektivt, og det skal være mulig å dokumentere vurderingsgrunnlaget. Av praktiske grunner har det ofte vært skriftlige prøver som har blitt brukt for å få til dette. Det er imidlertid ikke noe forbud mot å bruke andre oppgavetyper og vurderingsmetoder, så lenge disse er objektive og blir dokumentert.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

[...] This post was mentioned on Twitter by FrP_KUF, FrP_KUF. FrP_KUF said: Karaktersetting må ha objektive kriterier mener @hanekamhaug http://ow.ly/3dsop [...]

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Da får vi håpe, for tjukkasen på 13 år at Frp ille kommer i posisjon til å bestemme noe og at innsatsen hans i gymtimene blir mer vektlagt enn fersighetene målt i hvor høyt, hvor fort, hvor langt, hvor mange…….

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Da får vi håpe, for tjukkasen på 13 år at Frp ille kommer i posisjon til å bestemme noe og at innsatsen hans i gymtimene blir mer vektlagt enn ferdighetene målt i hvor høyt, hvor fort, hvor langt, hvor mange…….

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Da får vi håpe, for tjukkasen på 13 år at Frp ikke kommer i posisjon til å bestemme noe og at innsatsen hans i gymtimene blir mer vektlagt enn ferdighetene målt i hvor høyt, hvor fort, hvor langt, hvor mange…….

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg mener at elevens innsats i timene absolutt skal ha noe å si for karakteren. Selfølgelig viser jo det læreren hvordan eleven henger med i de enkelte fagene. Og dermed kan eleven lettere vise hvor stor forståelse han/hun har for faget.
Jeg mener at anonyme prøver f.eks er en veldig feil måte å gjøre det på. Da setter læreren bare en karakter etter en mal og fasit. Mens hvis læreren vet hvem sin prøve det er, har han/hun mulighet til å sette karakter utifra hvor mye eleven har oppnådd i forhold til elevens faginnsats og forsåelse.

Og når det kommer til arbeidslivet så handler det jo så absolutt om innsats, ikke bare om oppnåelse. Det handler om hvor mye du ønsker å oppnå noe, og om hvor stor innsats du legger i det.
Med dette er jeg veldig uenig med Mette.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“Og når det kommer til arbeidslivet så handler det jo så absolutt om innsats, ikke bare om oppnåelse.”

Ja arbeidsgiveren min fortalte meg nettopp hvor fornøyd han var med at jeg jobbet så hardt. Da var det en fornøyelse for ham å ansatte en annen kar for å rette opp alle feilene mine.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“Pål sine høner” – Her har du dagens forskrift til opplæringslova, vedtatt av den rødgrønne regjeringen:

§ 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag

Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. § 1-1 eller § 1-3.

I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn. I grunnskolen skal det i faget kroppsøving i vurderinga leggjast vekt på både oppnådd kompetanse og føresetnadene til eleven. I vidaregåande opplæring skal ikkje elevens føresetnader trekkjast inn i vurderinga i faget kroppsøving.

Altså: For alle på videregående er det allerede “hvor høyt, hvor fort, hvor langt” osv, i tillegg til de teoretiske målene, som teller, også i kroppsøving. Forutsetninger teller ikke i det hele tatt. I grunnskolen er det (ennå?) ikke slik for kroppsøving, men for alle andre fag. Generelt er det altså i dagens lovverk ikke lov til å ta hensyn til forutsetninger når vurdering gis.

For ordens- og oppførselskarakterene skal imidlertid elevens forutsetninger telle…

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Eksamen som rettes av eksterne sensorer er den mest objektive karaktersetting vi har. Karakterer betyr alt ved opptak til videre utdannelse – og det bør derfor være i elevenes egen interesse at denne er mest mulig rettferdig.

Løsningen er derfor at alle elever gjennomfører eksamen i de viktigste basisfagene – og at kun eksamenskarakterer teller ved opptak.

Hvis det fører til en enda mer prestasjonsorientert skole – ja så er det veldig bra. Det trenger vi etter som norsk skole presterer alt for dårlig i PISA-målingene.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hvordan innsats skal belønnes må holdes utenfor selve fag karakterene, på samme måte som orden/oppførsel håndteres utenom.

Det betyr enkelt og greit at for å måle innsats, noe som fort blir en knivegg å balansere på da det er mye rom for subjektiv vurdering i så måte, må det opprettes egen karakter.

Dersom innsats skal tas med i en vurdering av fagkunnskaper så kan dette som nevnt slå veldig feil ut. Selv om du streber hardt, men ikke klarer å få mer enn en middels karakter i matte, så betyr ikke det at du dermed er god i matte og fortjener enn forhøyet karakter.

Fagkunnskaper skal, og må, gjenspeile de faktiske kunnskapene en elev/student innehar i faget for at dette skal kunne brukes til noe hensiktsmessig i fremtiden, eksempelvis da på jobbsøknader.

Hvordan vil en eventuell karakter i innsats betraktes når den så blir sett i forhold til fagkarakterene?

Vil høy karakter i innsats og høy fagkarakter være bedre enn lav karakter i innsats men allikevel høy fagkarakter?

I det siste tilfellet vil man jo anse personen som en som kan faget, mens personen i første tilfellet er en som må slite for å henge med.

Hvem er i så måte mest attraktiv for en arbeidsgiver?

Ett mer prestasjonsorientert skolesystem er noe som bør være på dagsorden. Å gi misvisende karakterer til studenter som igjen vil bety at bedrifter tar inn arbeidstakere som kan ha manglende kunnskaper betyr til syvende og sist at norske bedrifter rett og slett skyter seg selv i foten i forhold til å konkurrere med utenlandske bedrifter der kompetansenivået kan/vil være hevet over det norske, nettopp fordi ett prestasjonsorientert skolesystem vil bringe frem bedre arbeidstakere mens ett system som skal ta vare på alle på lik linje nødvendigvis vil holde ett lavere nivå.

Dette er ikke snakk om diskriminering, eller å “fryse ut” studenter som presterer mindre eller innehar lavere mindre kunnskaper, men en kynisk realitet.

Noen vil kanskje mene dette blir å dra diskusjonen litt langt, men når det gjelder skole og utdannelse så må man ha ett lengre perspektiv enn noen få år, og det må sees i sammenheng med hvordan vi vil at fremtidige generasjoner skal kunne bidra til å være del i ett stadig mer internasjonalt samfunn der vi fortsatt har en konkurransedyktig norsk industri og næring.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“Fagkunnskaper skal, og må, gjenspeile de faktiske kunnskapene en elev/student innehar i faget for at dette skal kunne brukes til noe hensiktsmessig i fremtiden, eksempelvis da på jobbsøknader” (Roger Hansen).

Du oppsummerte egentlig hele diskusjonen i det lille avsnittet. Jeg er helt og holdent enig med deg!

Vi må ikke gjøre skolen til en lekeplass der elevene bare skal trives og spise frukt, mens fagkunnskapene er tilsidesatt – og der man kan oppnå gode karakterer bare ved å prøve, men egentlig ikke ha det som skal til. Fagkunnskaper må stå i sentrum!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Eg er for ein gongs skuld litt einige med deg, Mette

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00