av Mette Hanekamhaug | 2. november, 2010  

Lov å være flink i matte også!

NRK kunne i går opplyse om at svært få elever får oppfylt sin rett til tilpasset opplæring. Særlig gjelder dette de faglig sterke elevene.

Det er i dag mulig for elever i ungdomsskolen å ta fag på høyere nivå. Dette gjør det mulig for disse å få en raskere faglig utvikling og mulighet til å følge en studieprogresjon mer tilpasset sitt nivå. Dessverre er det mange skoler, både skoleeiere, ledelse, lærere, elevene selv og deres foresatte som ikke vet om denne muligheten. Det er for dårlig

Rugtvedt var samme dag ute og forsvarte alle de skolene i landet som ikke gir elevene muligheten med at de ”sikkert valgte å prioritere andre ting”. Si meg – hvilke andre rettigheter for elevene synes regjeringen at det er greit at skolene bortprioriterer?

Jeg tror også at noe av dette henger sammen med jantelovmentaliteten som gjennomsyrer hele vårt samfunn og skolesystem. Du får ikke lov til å være flinkere enn de andre, alle skal være like og alle skal være kommet like langt hele tiden – uavhengig av elevens subjektive mestring av faget. Se tidligere blogginnlegg om samme tema.

Samtidig som en ser at disse elevenes rettigheter ikke blir fulgt kan en lese om egne “eliteskoler” innenfor musikk og idrett. DER er det tydeligvis lov å være flink, der er det lov å gi de med et ekstra talent en tettere oppfølging og mulighet til å videre styrke og bedre sitt talent. Hvorfor er ikke dette greit i matte også?

I idretten er det naturlig at den raskeste får ekstra oppfølging, kanskje dra på treningssamlinger rundt om i Norge og utlandet for å ytterligere styrke de ferdighetene personen har knyttet til sitt talent. Er det noen av dere som ser for dere det samme bli gjort med en elev som har sitt talent for matte? At en elev som viser eksepsjonell forståelse for faget får ekstra oppfølging, mulighet til å få mer krevende oppgaver, gå videre enn det pensum legger opp til – nettopp for å stimulere til en videreutvikling av dette talentet? Nei – her får eleven beskjed om å vente på de andre, alle skal være kommet like langt, ingen skal være bedre enn andre. Man dreper enhver form for lærelyst og engasjement i faget og risikerer derfor at eleven rett og slett mister total interesse for faget. Dette mener jeg er helt feil, og viser at en grunnleggende sosialistisk likhetstankegang har vært for dominerende i norsk skolestruktur alt for lenge. Dette må endres!


Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Alle ekstraressurser i skolen blir brukt på de svakeste elevene fordi det er et sterk tverrpolitisk ønske om å prioritere gjennomstrømning.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Argumentasjonen din er søkt. Tilfeldige sammenligninger av typen “i idrettens verden er det naturlig at den raskeste får bedre oppfølging” har ingen relevans.

Det er omtrent det samme som om jeg skulle si “i helsevesenet er det naturlig at den svakeste får best oppfølging”. Som om dette dermed ville være et gyldig argument for at de svakeste elevene skulle få bedre oppfølging.

Ser du poenget mitt?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Flott, Mette. Dette er utrolig viktig, særlig med tanke på at selv Stoltenberg sier at vi skal leve av arbeid når oljen tar slutt.

Jeg har selv opplevd å begynne på barneskolen med et langt bedre utgangspunkt enn alle andre; Jeg kunne lese og skrive, og brukte vesentlig kortere tid enn de fleste på å lære meg (grunnleggende) matte. De første to-tre årene av barneskolen var for min del så å si bortkastet. Da jeg var ferdig med grunnskolen var jeg akkurat slik sosialistene ville ha meg – gjennomsnittlig.

Nå skal det sies at jeg var heldig med lærere. De strakk seg så langt at de skaffet meg matteboken til trinnet over mitt i to år. Men da fikk jeg se å undervise meg selv.

Det er mange problemer med enhetsskolen. Ikke bare holder man igjen elevene i de fagene hvor de har ekstra potensial, men man dreper også motivasjon hos disse elevene. Det er klart at det er kjedelig å skulle følge undervisningen i et fag hvor pensum består av ting man allerede kan. Hva skjer så? Plutselig en dag oppdager man at man kanskje skulle ha fulgt med i undervisningen. Man risikerer altså til og med at eleven som kunne ha vært best i et fag blir hengende etter.

Hvis vi skal leve av arbeid i fremtiden, er vi nødt til å tåle at ikke alle mennesker er like. Og jeg er ikke interessert i å leve i et samfunn hvor jeg ikke får lov til å være meg selv – fordi jeg må være som sidemannen.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg synes det er flott at de som har talenter innen musikk eller idrett får mulighet til å utvikle disse. Samtidig synes jeg det er en skam at de som har spesielle talenter innen realfag og andre tradisjonelle skolefag ikke skal få en tilsvarende mulighet.

Skoler for slike fag, tilsvarende Toppidrettsgymnaset, ville gitt muligheter for å utvikle framtidige teknologiutviklere og gründere. Dette er i høyeste grad noe Norge vil trenge!

Den eneste muligheten for å gi en elev noe å strekke seg etter innen realfagene i dag, er å la dem jobbe med faget på høyere nivå. En elev på ungdomsskolen kan f.eks. ta teoretisk matematikk Vg1. Når denne eleven begynner på videregående skole vil hun da være ferdig med dette faget, og kan gå videre på mer avansert nivå. Dagens regler for lån og stipend vil imidlertid da føre til at hun vil få redusert lån og stipend fordi hun ikke har alle fagene. Det samme vil skje for en elev på videregående skole som tar fag på universitetsnivå i stedet for de ordinære timene.

Er dette måten å belønne elever med talent på? Ville det blitt godtatt hvis det var de dyktigste idrettselever som hadde fått redusert lån og stipend, fordi de var dyktige? Reglene for Lånekassa må endres for å legge til rette for også de faglig sterkeste elevene!

For øvrig vil jeg støtte “Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bente Thorsen, Mette Hanekamhaug, Ketil Solvik-Olsen og Tord Lien om å styrke realfagene i hele utdanningsløpet” (http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-167/1/) Her er det mange gode forslag som kan øke realfagenes status i landet, og gi oss flere dyktige realister i framtida.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Per: Rett til tilpasset opplæring er nedfelt i OPplæringsloven, og skolene har således ikke mulighet til å velge å “prioritere bort” enkeltbestemmelser i loven. Dette er elevenes arbeidsmiljølov, hvilken annen arbeidsgiver kan velge å bortprioritere enkelte deler av arbeidsmiljøloven på sin arbeidsplass? Samtidig er det ingen motsetning mellom å både prioritere oppfølging av de faglig sterke og de som har ekstra utfordringer.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Lars: poenget var ikke at i idretten får kun de beste oppfølging. Poenget bak den argumentasjonen er nettopp å understreke hvordan mentaliteten i samfunnet endrer seg for hvilket område det faktisk gjelder. At det skal være lov å være flink i sport, men ikke i fag på skolen fremstår for meg som ubegripelig. Talent skal fremheves, verdsettes og videreutvikles uansett!

Martin og Reidar: Her kommer dere med megetet gode innlegg som nettopp illustrerer det viktige i denne saken. Nemlig at elever som opplever en raskere læringsprogresjon og sterkere faglig utgangspunkt ikke blir møtt med den nødvendige oppfølgingen og de utfordringer en ønsker. Dette fører ofte til at eleven blir rastløs og mister motivasjonen i faget. Det er kunnskap, kompetanse og teknologiutvikling i et internasjonalt kunnskapssamfunn som vi skal leve av fremover, da nytter det ikke å ha en mentalitet i skolen som går på at ingen skal være bedre enn andre.

Videre må vi få opp satsingen på realfag fremover. Det er i disse fagene den store konkurransen vil ligge, og i følge TIMSS-undersøkelsen er kunnskapsnivået i disse fagene fallende blant norske elever. Denne trenden må vi snu faderlig fort dersom vi skal klare å henge med i den internasjonale konkurransen fremover!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“Per: Rett til tilpasset opplæring er nedfelt i OPplæringsloven, og skolene har således ikke mulighet til å velge å “prioritere bort” enkeltbestemmelser i loven. ”

Dessverre en helt meningsløs lov sålenge skolene ikke har ressurser til å drive på den måten. Tilpasset opplæring er forøvrig et svært udefinert begrep med tusenvis av ulike tolkninger.

“Dette er elevenes arbeidsmiljølov, hvilken annen arbeidsgiver kan velge å bortprioritere enkelte deler av arbeidsmiljøloven på sin arbeidsplass?”

En annen arbeidsplass som ikke har råd til å følge arbeidsmiljøloven vil bli lagt ned.

“Samtidig er det ingen motsetning mellom å både prioritere oppfølging av de faglig sterke og de som har ekstra utfordringer.”

Det er en klar motsetning sålenge skolene har svært begrensede ressurser og kun de svakeste kan utløse ekstra ressurser.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Per: Problemet er at grunnlaget du legger for tilpasset opplæring er mere penger. Norge er det landet i verden som brukes mest penger til utdanning, og scorer samtidig under gjennomsnittet på samtlige internasjonale undersøkelser i de viktigste fagene. Hadde det vært antall kroner brukt i skolen som hadde vært løsningen ville vi vært best i verden!

Alt kan ikke løses ved å bare pøse på med penger, spesielt ikke i skolen. Her må vi få til strukturelle og organisatoriske endringer. Et eksempel er å åpne for mer bruk av faglig differensiert undervisning, fremfor dagens rigide og tilfeldige klassesammensetting for alle fag.

Videre må vi få til en bedre finansieringsordning for videre- og etterutdanning av lærere slik at flere lærere får muligheten til å ta del i en slik kompetanseheving.

Samtidig mener jeg at vi må eliminere flere av “tidstyvene” i lærernes skolehverdag. Vi må frigjøre dem fra flere av de byråkratiske oppgavene deres, og heller gi de mulighet til å være det en lærer skal være – nettopp en kunnskapsformidler.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg oppfordrer alle til å være meget kritiske til Mette Hankam Haugs kommentarer om den norske skolen.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Er kostnaden for skole justert etter det generelle lønns/kostnadsnivået i norge?

“Alt kan ikke løses ved å bare pøse på med penger, spesielt ikke i skolen.”

Pengene til skolen går stort sett til lønn, og lærere kan knappest beskyldes for å ha for høy lønn. Det har ikke administrasjonen heller. Noen skoler med lave vedlikeholdskostnader kan kanskje ha litt mere penger å rutte med i en periode men generelt sett er det veldig knapt med ressurser i skolen. Men kanskje du drømmer om amerikanske tilstander der lærerne må ha en ekstrajobb for å tjene nok.

Faglig differensiert undervisning koster mer penger. (Det hadde du og skjønt om du hadde et fnugg av erfaring fra skolen).

Forøvrig sier undersøkelsen du linket til overhodet ingenting om hva som faktisk blir tilbudt elevene på skolene. Den sier kun noe om ett eneste bestemt tiltak, ett tiltak som naturlig vil koste penger.

Sorry men kompetanseheving har ingenting med denne saken å gjøre.

Ja når det gjelder tidstyvene har du et poeng, men da må staten begynne å stole på sine ansatte igjen og det skjer neppe med det første.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Som ett tillegg kan jeg og nevne at mange (de fleste?)ungdomsskoler ikke vil ansette lektorer fordi disse koster for mye. Dette er jo typisk for organisasjoner med en overflod av penger eller hva?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Per:
1. Kompetanseheving er i denne sammenhengen meget relevant
2. Faglig differensiert undervisning deler klassene opp etter faglig nivå og progresjon i faget, istedet for tilfeldig som i dag. Hvorfor mener du dette vil koste mer?
3. Angående lærerlønn ville jeg anbefalt deg å sjekke de politiske forslag og tiltak FrP faktisk har tatt til orde for før du ilegger meg og mitt parti holdninger. Vi har flere ganger tatt til orde for å øke lærerlønnen.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

1. Hvorfor mener du det? Du klarer aldri begrunne en eneste påstand.
2. Fordi du da vil ende opp med flere grupper. Da trengs flere lærere og de er ikke gratis.

Hvis det er noe som er ødeleggende for norsk skole er det folk som deg. La skolen bli styrt av de som kan skole.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg støtter meg til de innlegg skrevet av Per.
Jeg er så hjertens enig!

Også ønsker jeg svar på et spørsmål fra representanten: Er du ditt ansvar bevisst?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det hadde selvfølgelig vært veldig greit med mere penger i skolen, akkurat som alle andre steder i samfunnet. Det er imidlertid neppe kun pengemangel som er problemet i norsk skole. Vi er av de landene som bruker godt over gjennomsnittlig mengde penger per elev innen OECD, og likevel scorer vi kun middelmådig på internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS. Finland brukes ofte som et forbilde når lærere snakker om skole. Finnene bruker til sammenlikning mindre penger per elev enn OECD-snittet.

For å forbedre norsk skole kan vi ikke sitte med hendene i fanget og fortsette å gjøre det vi alltid har gjort. Da vil resultatene bare bli dårligere og dårligere etter hvert som samfunnet går videre og skolen ikke gjør det. Vi har hatt relativt lite satsing på de beste elevene så langt, og jeg mener nå tiden er overmoden for å endre på dette.

“Et relativt stort problem i Norge er at det er for få i toppen av karakterskalaen. Dette gir seg blant annet utslag i at det er for få gode søkere til doktorgradsstipendiater. Av 20-30 søkere til et slikt stipendiat er normalt sett bare fire-fem norske. … Det er derfor også viktig å jobbe med å få de beste til å bli bedre, og mer selvstendige – spesielt innen realfagene.” Sitat: professor Johan From, BI

Etter min mening er forslaget om satsing på spesialskoler for flinke elever i realfag derfor et svært positivt initiativ.

Vi kan gjerne diskutere effekten av lærerlønninger, klassestørrelse, leseplikt for lærere, læreres utdanningsnivå og erfaring etc. Jeg vil i så fall utfordre til å basere diskusjonen på dokumenterte fakta, og ikke på synsing og anonyme oppgulp av typen “Er du ditt ansvar bevisst?” eller “Hvis det er noe som er ødeleggende for norsk skole er det folk som deg.” Det er ikke en verdig diskusjonsform for representanter for det akademiske miljøet i Norge.

Prøv f.eks. å lese litt av Dr. Eric Hanushek sine forskningsresultater, hvor han har samlet info fra 376 internasjonale studier. Der oppsummerer han effekten de nevnte parametre har på elevenes læring. (Handbook of the economics of education, Volum 2, s889, boka finnes på Google bøker.) En advarsel: resultatene er neppe de du ønsker deg.

Hva er det så som faktisk virker, og gir bedre læring? Alle forskningsresultater tyder på at det er den gode lærer, som følger opp elevene tett, og som gjør en god jobb ved sin tavle eller PC, som fører til at elevene får gode resultater.

Et sitat fra førsteamanuensis Hans Bonesrønning ved NTNU: Lærerens utfordring vil være å utforme “undervisningsteknologien” slik at det blir vanskelig for elevene å redusere egeninnsatsen. Dvs. elevens og lærerens anstrengelse må være komplementære innsatsfaktorer.
Komplementaritet betyr
- at elevinnsatsen ikke kan erstattes med lærerinnsats
- at økt lærerinnsats medfører at eleven oppnår større avkastning på egeninnsatsen

Dette kan også kalles “direkte undervisning” (fortsatt sitater fra Bonesrønning):

•Daglig tilbakeblikk, kontroll av hjemmearbeid, hvis nødvendig, en ekstra runde
•Presentasjon av nytt stoff
•Elevpraksis under veiledning
•Feedback og forsterkning
•Selvstendig arbeid og hjemmearbeid med høy suksessrate
•Ukentlige og månedlige tilbakeblikk (repetisjon)

Her er lærers og elevs rolle komplementære. Lærer passer på at elevens egenarbeid gir utbytte, men gjør ikke jobben for eleven. Dette er gamle og velkjente undervisningsprinsipper, og burde ikke være overraskende eller kontroversielle.

Jeg er sikker på at en “eliteskole” i realfag ville brukt slike metoder, sammen med moderne teknologi, for å hjelpe sine elever opp og fram, og like sikker på at dette, sammen med tett personlig oppfølging av den enkelte elev, ville gitt resultater!

Som realist og skoleleder håper jeg at det tidligere nevnte forslaget om å styrke realfagene i hele utdanningsløpet får støtte i Stortinget!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Skolene har allerede mange utfordringer når det gjelder å strekke seg etter prinsippet om tilpasset opplæring. Det finnes mange svake elever som ikke får den hjelpen de trenger, enten pga mangel på økonomiske ressurser eller kompetanse blant fagfolk.

Hvis man skal i tillegg prioritere elever med ekstra talenter og styrker, hva skjer da med disse svake elevene? Har man nok kompetente fagfolk til å hjelpe de elevene med ekstra gode kunnskaper og anlegg i matte? Hvis disse elevene er så smarte i utgangspunktet, hva med å bruke dem som “hjelpelærere” i klassen? Gi dem og foreldrene veiledning til å utvikle seg/talentet sitt i stedet for å bruke skolens allerede manglende ressurser på elever som har et godt utgangspunkt til et fint akademisk liv? Et spørsmål er også hvor mye man skal kreve av en elev? Har elevene ambisjoner om å leve av sitt mattetalent? Kan økte mattehefter føre til mer skolepress og gå utover trivsel eller ta fag i høyere trinn medføre stigmatisering (lærerens yndling)?

Veldig fint at du tar opp dette tema, Mette.. Du bør likevel tenke mer rundt det praktiske og ikke bare lovverket. Og hva slags konsekvenser har det for resten av klassen/lærere/hele skolen HVIS man klarer å tilrettelegge godt nok for de talentfulle?

Forøvrig ble jeg skolelei på vgs (da det gjaldt mest) når jeg hadde vært en flittig elev gjennom hele grunnskolen.. Verdt å tenke på?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“At det skal være lov å være flink i sport, men ikke i fag på skolen fremstår for meg som ubegripelig”.

Her er jeg uenig med deg. Når ble det forbudt å være skoleflink? Skoleflinke lider ingen nød. Det er nettopp derfor vi har eliteskoler som NTNU, NHH etc. De flinkeste elevene får med seg et glimrende grunnlag fra videregående. Kunnskaper som de kan videreutvikle på universitetene og høyskolene. Er det ikke flott at vi får til dette uten samtidig å skape altfor store klasseskiller? Jeg synes i grunnen argumentasjonen din er ganske svak i denne sammenheng.

Det er mye som kan sies om norsk skole, men det faktum at vi bor i verdens mest effektive samfunn og har utviklet verdens fremste olje- og gasskompetanse skulle kanskje tilsi at det ikke står så ille til med skolen, tross alt? Det ordner seg.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det er feil Lars. Evnerike barn blir understimulert i Norge.

Understimulering av barn burde vurderes som former for mishandling og omsorgssvikt, også når det gjelder evnerike barn. Og enhetsskolen understimulerer evnerike barn. For å trekke den konklusjonen trenger du bare å gå inn på Martin Ystenes nettsiden Barn i Nød, og lese om tildels horribel understimulering!
http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/

Mot det hjelper det ikke å innvende verken med besvergelsen om at Norge er verdens beste land å bo i, eller besvergelsen om at de mest ressursssterke elevene klarer seg altid, de lider ingen nød.

Det er nettopp nød de lider!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Bortkastet talent. Du må komme deg inn i pornobransjen Mette. Har liten tro på din evne som politiker. Det er ikke fordi du er kvinne. Det er fordi du virker litt. Ja hvordan skal en si det på en høflig måte? Kanskje mer praktisk anlagt? Spill heller på dine styrker, eller er det kanskje allerede det du gjør?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“Finland brukes ofte som et forbilde når lærere snakker om skole. ”

En av hovedgrunnene til dette er at i Finland får de som jobber med skole lov til å jobbe i fred. Der er det faktisk de som driver med skole som får lov til å utvikle skolen selv. I norge er det en jobb som går på rundgang mellom ukvalifiserte politikere som skal “fikse” skolen.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Torquewille; jeg har selv hatt Martin Ystenes som foreleser i min utdannelse på NTNU. Du må være klar over at Ystenes ofte setter ting på spissen. Her snakker vi dessuten om et særdeles begrenset antall barn. Det ville være fullstendig urealistisk om den norske skole skulle bygge opp eliteinstitusjoner for en så liten gruppe mennesker. Det gjør man heller ikke andre steder i verden.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Sosialister, sosialister, sosialister.

SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER SOSIALISTER

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

hei hei..

det er ikke hver dag jeg er enig i hva FRP mener. Men ja, det er viktig å satse på de som er flinke i realfag. vi har toppidrettsgymnas i Norge. men hvor blir det av en skole på lik linje med tppidrettsgymnaset versjon realfag. Dette er viktige statsnings område Norge burde gå sterker inn i.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00