av Mette Hanekamhaug | 13. september, 2010  

Øvelse gjør mester

12-åringen skulle bli den neste Ronaldo, og trente i timesvis hver dag i visshet om at han måtte trene for å bli god. Hvorfor tenkes det ikke slik i skolen?

”Øvelse gjør mester” er et uttrykk de fleste av oss har hørt. Vi vet at vi må øve skal vi bli flinke i noe. Barna som spiller i band, sparker fotball, danser eller spiller sjakk øver og øver, time etter time for å bli god. Dette fordi de vet at skal de bli den neste Angus Young, Ronaldo eller Magnus Carlsen krever det trening.

I skolen derimot er denne tanken dessverre blir svært redusert og tilnærmet eliminert de siste ti-tyve årene. Ut gikk øvelse, repetisjon og ”pugg”, og inn kom alternativ pedagogikk, lek og kreativitet.

For ikke lenge siden var jeg på et foredrag med professor ved NTNU, Hermundur Sigmundsson, som tok for seg dette aspektet med læring. Nemlig at læring krever målrettethet. http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250611

Det kan synes litt som om en del politikere kappes i å bli populære og kule, det er om å gjøre å gi flest fri- og lektimer – man vil være kulest i klassen, mene det de fleste mener, ikke risikere å bli upop. 

Jeg mener vi gjør barna en bjørnetjeneste.  Barna som ikke lærer elementære, grunnleggende kunnskaper kommer til å få store problemer.

Det er ikke kult å være 10 år gammel og måtte løse matteoppgaver fremfor å spille WOW. Og det er kjipt for en forelder å si nei til 13-åringens mas om tur til kjøpesenteret i stedet for å pugge engelske gloser. Men det er heller ikke kult for den 10-åringen å ende opp som 20-åring uten gode nok norskkunnskaper til å fylle ut søknadsskjema for dagpenger på NAV, og det er kjipt å sitte der som foreldre og ha 40-åringen boende i kjelleren fordi han ikke fikk seg jobb.

Jeg mener ikke at vi ikke skal ha plass til kreative og praktiske fag i skolen. Kunnskaper en erverver her er også utrolig viktige! Men vi må gå bort i fra den sterke aversjonen mot øvelse, repetisjon og ja – regelrett pugging som er kommet de siste årene. Skal vi få gjort noe med de fallende kunnskapene, gjort noe med de 20 % av 16-åringer som ikke kan lese og skrive, gjort noe med de dårlige realfagkunnskapene – ja da må vi ta inn over oss at ”øvelse gjør mester” også gjelder i skolen!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg leste dine synspungte ang bussordningen i Oslo. der du sa at “vi kan ikke fortelle en 6 åring at han er anderledes”. Dette er for meg en typisk FrP politikk. Der det rett og slett ikke er LOV til å være anderledes. Alle skal være like flinke på skolen, og de som ikke er flinke nok, de skal bli satt i en klasse for seg, og dermed bli fortalt at de er anderledes. Så jeg må bare spørre det. Kan man eller kan man ikke fortelle en sekåring at han er anderledes? Jeg undrer støtt og stadig, på hvordan dere i FrP egentlig har tenkt til å gjennomføre dette.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hild Frøya:

Mette er bortreist, så derfor er det jeg som svarer på spørsmålet ditt:

FrP har forstått at alle har ulike evner og interesser. Derfor er det viktig at barn og ungdom får en tilpasset opplæring. Dette er også ditt eget parti, SV, enige i, se f.eks St.mld 44, Utdanningslinja.

Hvordan løser man så dette i praksis? Her finnes det mange løsninger, men vi i FrP er i hvert fall sikre på at man ikke løser noen problemer ved å late som at alle er like.

Hvor tar du det fra at FrP mener det ikke er “lov” å være annerledes? Vi mener at lover og regler skal være felles for alle – det skal ikke være noen diskriminering eller særbehandling. Dette gir det beste utgangspkt for oss som individer til å leve et liv i frihet.

mvh
Hårek Hansen,
Rådgiver, FrP

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det som er, er at det er ikke alle som lærer på samme måte, og da vil ikke dette systemet med flere timer i skolen hjelpe. Jeg er en av dem. Jeg var utrolig flink i noen fag, langt over gjennomsnittet. I de fagene hadde jeg motivasjon som bare det. Men, så var det ett fag, ett eneste fag, der jeg hang langt etter. Matte. Jeg har fremdeles ikke blitt utredet for diskalkuli, men det MÅ være det jeg har. Tall bare fungerer ikke oppe i hodet mitt. Jeg fikk aldri den hjelpen jeg trengte, ble bare stemplet som dum. Flere timer i matte, hadde absolutt ikke hjulpet meg. Det hadde kun ført til at jeg ble mer skolelei. Jeg tror at mer kreativ læring, da snakker jeg ikke om tegning og maling, men anderledes måter å lære bort på. Jeg har funnet ut, nå i de senere år, at jeg klarer å regne om jeg bare får regne på min egen måte. Er det ikke det som er det viktigeste da, at svaret man kommer frem til er riktig. Ikke hvordan utregningen er gjort?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jo, det er jeg helt enig i. Ikke alle læringsformer passer for alle. Skolen bør derfor ha lærere med variert og god pedagogisk kompetanse. Kreative læringsformer har vi ikke noe i mot:-)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hvor skal de neste snekkerne, designerene, musikerene, kunstnerene, idretsudøverne og gennerelt folk som driver med sport (som vi alle vet er veldig sunt) Hvis vi ikke har plass til praktiske og kreative fag. For mange er det en mye bedre måte å lære på og live handler ikke nødvendigvis om at 2+2=4.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Nå er det vel nettopp det FRP mener med individuel tilpassing av opplæring i skolen…
De som er flinke i noen fag, men ikke fullt så flinke i andre, trenger en individuel vinkling av opplæringen i de fagene de sliter med, kanskje behøver de ikke fullt så mye skoletid i de fagene de mestrer godt… så hvis det da istedenfor å blitt satt ett stemplet som dum i i disse fagene, kunne bruke mer tid og ved å få ekstra tid kunne finne ut hva den rette læremåten faktisk var i de svake fagene… Dermed så hadde f.eks. du Hild Frøya funnet din måte å regne på allerede på skolen, der du trengte den mest…

Eller, kanskje du er ett mattegeni, men sliter i historie og norsk, men for å kunne sitte å knekke tallkoder så er det ikke brått sikkert at man trenger mer enn grunnleggende norsk og historie, men det kan fremme den kreativitet innen for tall som ett geni innenfor matte trenger med å kunne bruke mer tid på nettopp matte.

Eller, det finnes en person som kun ønsker å bli sykepleier eller snekker, eller klesdesigner… eller trives med ett annet yrke der man ikke trenger å kunne regne med 2 og 3 ukjente, hvorfor kan ikke de få en litt mer innrettet opplæring noe tidligere?

Jeg vet jeg lærte utrolig mye på skolen på gamlemåten(jeg har passert 40), jeg trente karate fra jeg var rundt elleve, men jeg kunne ikke fordra gym, fordi 70-80 prosent av tiden der ble brukt på fotball, og jeg kan ikke fordra fotball, aldri synes det var kult… men noe av det kuleste jeg visste var å tegne perspektivtegninger, jernbanelinjer inn i en tunnel, tegnet hver enkelt stein, men det ble aldri fremmet spesielt slike ting… neida, vi måtte være like alle sammen, ingen dum ting på en måte, men det var mange talenter som ikke ble fanget opp, og det var mange med bl.a. dysleksi som ikke ble fanget opp og fikk den tilrettelagte opplæringen de burde ha fått… med FRP’s system så ville alle disse få den opplæringen og undervisningen som passet til dem som individ, ikke som en saueflokk…
Dette har ingenting med å forskjellsbehandle noen med tanke på menneskeverd eller likeverd, men rett og slett bygge på den latente evnen til hver elev/student, samtidig som man finner løsninger slik at alle får den generelle opplæringen som trengs for å leve i dagens samfunn, men tilpasset individets mestringsnivå… Dermed så får man veldig dyktige mennesker til det menneskene er dyktige til, samtidig som alle nok generell kunnskap så de ihvertfall kan klare seg i dagens samfunn…
Jeg husker i min skoletid så var det nynorsk som var den store kampsaken i skolevesenet, klart alle skulle ha nynorsk, alle måtte kunne skrive en 9 siders stil i nynorsk, hvis vi ikke klarte det så var vi jo dumme… og strøk vi i nynorsk, ja da kom vi ikke inn på videregående, sånn var livet…
Men… etter at jeg gikk ut av ungdomskolen har jeg ikke brukt nynorsk en eneste gang, og jeg kunne lese nynorsk før jeg begynte på ungdomskolen… men jeg har aldri fått brukt for det, bortsett fra at jeg fra tid til annen blir dyttet på ett eller annet skjema på nynorsk…
Nynorsk hører selvføgelig hjemme i det norske språk, men det hører ikke hjeme i lik stil som norsk for meg eller de fleste andre her på østlandet, ergo, det ble kastet bort mange timer med unyttig læring, egentlig…
denne tiden kunne jeg brukt på å utvikle matematikken min(som jeg hadde godt grep på) og/eller kreativiteten min… kanskje jeg hadde forstått allerede på ungdomskolen at det var fotograf og jeg skulle være, eller arkitekt, istedenfor startet jeg mekanikerfag fordi jeg likte å se ting passe sammen, jeg liker å få ting til å fungere… det tok ytterligere 10 år før jeg forsto at det jeg burde drive med var billedspråk/foto/tegning/kreativitet… ikke for det, mekaniske fag er kreativt nok det, men på en helt annen måte…

Jeg skulle virkelig ønske i dag, at vi hadde FRP’s system når jeg gikk på skolen, det hadde nok hjulpe både meg og flere jeg kjenner til å finne ut hva alle ideene og tankene man gikk rundt med egentlig var, ikke ungdomsopprør, men ett ønske om å skape… men jeg var altfor rastløs til at jeg klarte å plukke det opp på egenhånd når jeg var 15…

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00