av Mette Hanekamhaug | 25. august, 2010  

SVs usving

Kristin Halvorsen innledet i dag Nasjonal Opplæringskonferanse i Trondheim ved å ta opp frafallsproblematikken i videregående opplæring, et tema det er tverrpolitisk oppmerksomhet om i disse dager.
Halvorsen presenterte noen tiltak for hvordan hun vil redusere frafallet, hvor nasjonale prøver, leksehjelp, arbeidslivsfag og kartleggingsprøver var de viktigste momentene. Det er interessant å se hvordan hun elegant hopper bukk over den enorme motstanden SV har vist mot nettopp disse tiltakene i all tid frem til i dag.

Ikke for det, jeg er sjeleglad for at Sosialistisk Venstreparti endelig har innsett at deres snillistiske og noe naive tilnærming til skolens innhold ikke fungerer. Jeg er positivt overrasket over Halvorsens evne til å innse, om enn ikke innrømme, at hun må forlate sin gamle politikk og heller begynne innføre tiltak vi på høyresiden har kjempet for hele tiden.

Da diskusjonen om nasjonale prøver kom i 00/01 var SV den største motstanderen. Partiet mente nasjonale prøver ville fremheve forskjeller mellom elever og skoler, at skolen ikke trengte mer testing og prøver og at vi måtte ha mer fokus på estetiske fag i stedet. Nå sier Halvorsen at oppfølgingen av resultatene fra de nasjonale prøvene nettopp er et av de viktigste punktene for å forebygge frafall.

Videre slår hun seg på brystet av stolthet over innføringen av et praktisk arbeidslivsfag i ungdomsskolen. Det hun unnlater å nevne er at dette er et prøveprosjekt kun noen få skoler får lov å være med på. Fremskrittspartiet ønsket innføre arbeidslivsfag som en permanent ordning til alle landets elever, men til det var ikke faget viktig nok for statsråden.

Deretter nevner Halvorsen innføringen av leksehjelp, et tiltak vi i Fremskrittspartiet også støttet. Informasjonen som her gjemmes innerst i skapet er at det ikke stilles noen form for kompetansekrav til leksehjelperne. Dette er underlig når vi vet fra forskningen at de positive konsekvensene av lekser kun oppnås dersom leksene både gis og følges opp på korrekt måte.

Til sist nevner hun obligatoriske kartleggingsprøver. Til å være et parti som alltid har vært motstander av måling og testing av elever, mot karakterer i skolen – ja faktisk uttalte SVs medlem i utdanningskomiteen så sent som i går at karakterer er ”dumme” – er jeg direkte imponert over snuoperasjonen de nå har gjort!

Men jeg skal ikke sitte her og hovere. Jeg er bare glad for at også partiet SV har innsett at skolepolitikken deres trenger en ny retning. De har hatt kunnskapsministeren i fem år, lite er blitt gjort, mindre er forbedret. Vi kan nå bare håpe at Halvorsens ord her i dag er verdt mer enn papiret de er skrevet på (selv om det i og for seg er en del, vi har vel alle fått med oss de enorme summene statsrådene bruker på taleskrivere….) og at vi får se en endring i skolesektoren.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Ikke for det, jeg er sjeleglad for at Sosialistisk Venstreparti endelig har innsett at deres snillistiske og noe naive tilnærming til skolens innhold ikke fungerer.”

Hovedproblemet med frafall i vgs kommer av den økte fokuseringen på teori framfor praksis, spesielt det første året. En ordning som ble innført gjennom kunnskapsløftet. Hvem innførte denne ordningen?

“Da diskusjonen om nasjonale prøver kom i 00/01 var SV den største motstanderen.”

Nasjonale prøver er fortsatt en vits. Skoler med høy score er ikke nødvendigvis gode skoler. Det er fortsatt lov å be de svakeste elevene hoppe over testen for at skolen skal se ut som den gjør det bedre. Det er fortsatt mange skoler som driver med opplæring i selve testen framfor opplæring i faget for å komme høyere på rankingen.

Det er med andre ord lett å manipulere testresultatene for de skolene som er opptatt av å komme oppover på rankingen.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ta opp hvorfor det ikke “går” an og sparke inkompetente lærere istedenfor. i arbeidslivet hos oss dødlige kan en si opp folk som ikke utfører arbeidet sitt.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei igjen Mette. Jeg har ikke fått kommentert innlegget ditt fra forrige sak, håper det er i orden at jeg gjør det her, og ta du tar deg tiden til å svare meg.

Du ser for deg klasser der elevene er delt inn etter nivå. Tenker du at disse elevene skal være i ulike klasser ettersom hvilke basisfag de fungerer godt i/sliter i?

Hvis Kari skårer lavt på norks, men godt i matematikk; hvilken klasse skal hun tilhøre da? Hva med Ole som skårer godt i norsk, men sliter med matemaikken? Og hvem skal være kontaktlærer for hvilke barn?

Dersom Ole har meg som kontaktlærer, men har halvparten av timene hos en annen lærer, hvilket grunnlag har jeg på konferansetimene da? Eller ser du for deg at vi to lærere må sette oss ned og diskutere hver enkelt elev på hele trinnet før alle konferansetimer? Da kommer vi tilbake til tidsaspektet.

Hvilke kartleggingsmateriell ser du for deg?

Jeg sliter med å se for meg tankene dine i praksis, men vil gjerne forstå hva du mener. Kan du hjelpe meg?

Takk.

Ragnhild

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Nasjonale prøver er en stor vits, det vil også forbli det. Jeg er 100% imot det, og kommer ikke til å snu. Tror du virkelig at frafallet i vgs (som i stor grad skyldes dårlige karakterer på ungdomsskolen samt fokus på teori fremfor praksis), kan endres med å innføre karakterer allerede i barneskolen (for det var det dere snakket om her i forrige uke var det ikke?)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ragnhild: hvordan skolene ønsker å gjennomføre undervisningen og organiseringen av denne må være opp til hver enkelt skole. Om en ser hele FrPs politikk i helhet ser en at vi ønsker en mindre detaljstyring av skolen, likestille offentlige og private og gjennom fritt skolevalg sørge for at elever og foresatte får velge selv hvilken skole de vil gå på. Å derfor for meg å gå inn på detaljnivå for hvordan den konkrete undervisningen skal gjennomføres blir derfor feil.

Men det er viktig å tørre å tenke nytt i skolesektoren. Trenger en virkelig å alltid skulle ha den samme ideen/tanken om å dele elevene inn etter bastande klasser/basisgrupper? Kunne en organisert elevene ulikt etter fag? Noen skoler har “faguker”, andre har den standardiserte klasseromsmodellen og undervisningen. Variasjonene og mulighetene er uendelige, og ser en til utlandet har en utallige eksempler på andre måter å organisere skolehverdagen på. Det finnes ingen fasit på hva som er rett og galt, dette må tilpasses elevgrunnlaget ved den enkelte skole. Nettopp ved å åpne for flere aktører i skolesektoren vil en få et større mangfold, flere alternativer og valg, og således kunne gjøre de valg for undervisningen/inndeling en mener er rett for seg som elev eller for sine barn!

En må tenke nytt, tenke utenfor boksen når det kommer til skolen!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hild: Ved å innføre karakterer fra og med 5. trinn vil det være enklere å kartlegge hvilke elever som er i faresonen for å stryke/få svært dårlige karakterer i ungdomsskolen. En vet at de med stort fravær og dårlige karakterer på ungdomsskolen er meget overrepresentert på frafallsstatistikken i videregående opplæring. Karakterer fra 5. vil synliggjøre hvilke elever dette gjelder og således også kunne tvinge frem tiltak mot disse på et mye tidligere stadium.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det er det det ikke vil gjøre. Det er et flott tiltak, det er ikke det. Men det er ikke karakterer som gjør deg flink på skolen. Det er riktig oppfølging. Og da må ikke ressusjene brukes opp på karaktersetting, men heller på utredning av den enkelte elev. Karakterer blir ofte også gitt på trynefaktor, så om dette systemet skal fungere, så må det ekstrene sensorer til.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hild: Nei det er ikke karakterer alene som gjør deg flink på skolen, selvfølgelig ikke! Karakterer er kun et måleinstrument på hvordan eleven ligger ann i forhold til de formelle kompetansemålene som faktisk stilles i det aktuelle årstrinn en befinner seg i. Ressursene i skolen skal selvfølgelig allokeres inn i de tiltak som følger opp hver enkelt elev, og å innføre karaktersetting vil ikke kreve de enorme ressursene uansett. Samtidig – skal en sette inn støtet på de elevene som ligger i faresonen hjelper karakterene til med å identifisere nettopp hvem som krever denne ekstra oppfølgingen.

Det med trynefaktor er noe vi i FrP har snakket om tidligere, og anonym retting av prøver, da spesielt i videregående skole, er et av de tiltakene vi mener må til for å minimalisere denne faktorens innvirkning på karaktergivningen.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hva mener du om lærerne da? Skal det alltid være elevens skyld at han eller hun ikke kan et fag like godt som sidemannen? Hva slags tiltak skal bli satt inn? Skal “dumme” elever ha egne klasser? Hva om en elev er god i alle fag bortsett fra matte, skal h*n da være sammen med de “smarte” i alle fag, bortsett fra matte? Skal alle elevene som trenger det få en spesiallærer? Hvordan har dere egentlig tenkt at dette skal gjennomføres? Hva med de elevene som lider av diagnoser, som ADD,ADHD eller noe innenfor autismespekteret, de kan vare supersmarte innenfor ett eller noen felt, mens under middels i andre. Tror du skolehverdagen blir lettere for disse barna, som allerede sliter, når de blir stemplet som dumme?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00