av Mette Hanekamhaug | 24. august, 2010  

Fremskrittspartiets kunnskapsskole

Vi i Fremskrittspartiet er og har alltid vært opptatt av morgendagen. Vi er opptatt av å se fremover, og utformer politikken med tanke på de konsekvenser og endringer disse vil føre til i årene som kommer.

Skolepolitikken er en arena hvor dette kanskje er aller viktigst, nemlig det å evne å se hvordan de endringer vi gjør i dag vil påvirke fremtidens kunnskapsutvikling. Skal Norge klare henge med i den stadig økende internasjonale konkurransen fremover må satsingen på kunnskap, kompetanse og teknologiutvikling være førsteprioritet.

Allerede i dag kommer over 70% av den totale verdiskapningen i Norge av humankapitalen, og denne andelen vil øke. Skal vi klare opprettholde og videreutvikle dagens velstand og velferd er det avgjørende at vi gjør ting smartere og bedre – både i forhold til hvordan vi gjør det i dag og i forhold til andre land.

Da nytter det ikke med en skole som scorer under gjennomsnittet på internasjonale undersøkelser og kartlegging av kompetansenivå. Da nytter det ikke at snart 30% dropper ut av videregående opplæring, at 20% ikke kan lese og skrive godt nok og at vi har en skole som er mer opptatt av lek enn læring.

Senest i går uttalte Helga Pedersen at Arbeiderpartiet alltid hadde vært opptatt av skole, og at ”vi kan ikke si at vi har lyktes når halvparten faller fra”. Det er jeg helt enig i – de har ikke lykkes. Det sosialistiske eksperimentet og driften av skolen frem til i dag er preget av en ideologisk fyllekjøring og en reformtetthet ingen har sett maken til.

Fremskrittspartiet ønsker å sette skolepolitikken på dagsorden. Dette fordi det er et av de viktigste områdene i samfunnet, fordi det er her det ligger de største utfordringene og fordi vi har løsningen. Derfor presenterte vi i dag 10 punkter for en bedre skole.

10 punkter som tar tak i dagens utfordringer
10 punkter som sammen utgjør FrP-skolen
10 punkter som danner grunnlaget for fremtidens kunnskapsskole.

1. Prioritere basisfagene
2. Øke lærerens status
3. Kartlegge faglig nivå tidligere og gi individuell oppfølging
4. Innføre lærerutdanning på masternivå
5. Innføre fritt skolevalg
6. Gi karakterer fra femte klasse
7. Pusse opp slitte skolebygg
8. Ansette rektorer på åremål
9. Slå hardt ned på mobbing
10. Gjenreise skoledisiplinen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Det sosialistiske eksperimentet og driften av skolen frem til i dag er preget av en ideologisk fyllekjøring og en reformtetthet ingen har sett maken til.”

Er Høyre nå blitt ett sosialistisk parti? Huffda jeg følger visst ikke med lenger.

Det er nok på tide med en reform for å bøte litt på reformtettheten.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei igjen Mette. Jeg bare limer inn det jeg spurte deg om i forrige innlegg, jeg;

“Hei Mette. Hvordan mener du at du skal få til å “tilpasse undervisningen gitt i disse etter elevenes faglige nivå” når en en klasse på 25 har én pedagog i alle timer?

Svaret ditt vil antakelig være å sette inn assistenter. Da denne er kun assistent, har personen ingen timer til for- og etterarbeid. Mitt 2. spørsmål blir da; Hvem mener du skal ha ansvar for å lage det pedagogiske opplegget til assistenten? Er det samme pedagog som også er kontaktlærer? Hvis det er det du mener, er mitt 3. spørsmål; Hvor tar du timene fra? Pedagogen har sine gitte timer til sitt eget for-og etterarbeid. Når skal pedagogen gjøre dette ekstraarbeidet, mener du? Dette er tre meget konkrete spørsmål som absolutt fortjenter konkrete svar. Jeg håper du tar dette på alvor og er ditt ansvar bevisst.

Ragnhild.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ragnhild: på de flest skoler er klassene inndelt etter klasse 1a, b, c osv. Denne inndelingen gjøres vilkårlig i dag. Vi ønsker at denne heller skal deles inn etter elevens faglige modenhet og nivå i større grad enn i dag. Videre kan en bruke lærerressursene ved hver skole annerledes ved at lærerne er mindre tilknyttet hver enkelt klasse, men heller mer til det ene eller de få fagene en har/skal ha fordypning i. Slik vil en kunne tilrettelegge undervisningen med utgangspunkt i det faglige. Således blir fokuset en omstrukturering hvor en bruker de tilgjengelige lærerressursene en har i dag på en annen måte :)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Normalfordelingskurven viser at det alltid er en 10-20% som sliter med teorifagene.

Det er sagt at det koster 20% energi å oppnå 80% resultat, og det koster dermed de resterende 80% energi for å oppnå maksimal score hos disse elevene.

En kostnad/nytte -analyse sier m.a.o. at 1950-årenes skole ikke gir så mye dårligere basisferdigheter enn dagens – sannsynligvis var PISA-scoren noenlunde lik da som nå. Fattige Latvia matcher oss…

Disse 70% humankapitalverdiskapende bygger mye på oljeavhengig offentlig sektor – skjermet for enhver konkurranse. BNP inkluderer altså disse 60% av off. finansiert forbruk i økonomien…
I 1960 var andelen off. forbruk 25% – av en mye lavere totalsum!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“Vi i Fremskrittspartiet er og har alltid vært opptatt av morgendagen. Vi er opptatt av å se fremover, og utformer politikken med tanke på de konsekvenser og endringer disse vil føre til i årene som kommer.”

Ja, hvem gjør vel ikke det?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00