av Mette Hanekamhaug | 23. august, 2010  

Styrk norskundervisningen!

Tusenvis av forventningsfulle, ivrige og lærelystne 6-åringer rundt om i landet har nå inntatt skolebenken for første gang. Dessverre vil hele en av fem av de komme ut av skolesystemet 13 år senere med så dårlige lese- og skrivekunnskaper at de ikke er i stand til å fungere tilfredsstillende i næringslivet.

Norske elevers skrive- og lesekunnskaper er oppsiktsvekkende lave, og at hele 20% av den norske elevmassen ikke kan lese og skrive skikkelig er skremmende. Dette viser behovet for bedre kvalitet og flere undervisningstimer.

Når vi ser på resultatene elever oppnår i norsk virker det dessverre meningsløst at vi tvinger elevene til å lære to skriftspråk. Når elevene har problemer knyttet til å beherske et skriftsspråk blir det å bite seg selv i halen å insistere på at de skal påtvinges opplæring i et andre skriftspråk som de sannsynligvis ikke kommer til å benytte seg av senere. For det er en kjensgjerning at de fleste av oss kun benytter et skriftsspråk i hverdagen, både privat og i arbeidslivet, etter endt skolegang.

Noen ihuga nynorskentusiaster påstår at Fremskrittspartiets kamp for valgfrihet når det kommer til skriftspråkene vil svekke nynorskens posisjon i samfunnet. Men jeg tror ikke at nynorskens status akkurat blir styrket av å tvinge de som ønsker bokmål til å lære å bøye ein gut – guten – gutar – gutane.

Vi i Fremskrittspartiet vil på ingen måte fjerne nynorsk, vi ønsker simpelthen å åpne for at elevene kan velge enten bokmål eller nynorsk. At Ivar Aasen-dyrkerne tror at denne valgfriheten vil svekke det nynorske skriftspråket viser heller en manglende tro på skriftsspråkets attraktivitet enn noe annet.

Lese- og skrivekunnskapene til norske elever må styrkes, og det gjør vi gjennom bedre kvalitet i undervisningen, flere timer i grunnleggende basisfag og gjennom å gi dem muligheten til å konsentrere seg om å lære et skriftsspråk!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

At norskkunnskapene er synkende i norske skoler er dessverre en realitet. Dette gjelder jo også for matte og engelsk… Men jeg tror ikke bare økte timer vil styrke kunnskapen, jeg mener også at læreren må få mere makt tilbake i klasserommet. Det er mange klasser som sliter med mye uro i timene og læreren har ingen spesielle konsekvenser å vifte med.

Min mor jobber i skolen og de har jo nå fått beskjed om at å sende elever på gangen eller til rektor ikke lengre er lov. Det er heller ikke lov med gjensitting. Ikke om jeg vet om dette er riktige virkemidler i seg selv, men min mor sier i alle fall at de (lærerne) føler at de kommer til kort. De taler for døve ører og har ingen sanksjoner å komme med. Eleven(e) får dure fram.

Og når noen i klassen alltid lager bråk, så går det utover konsentrasjonen og evnen til å tilegne seg ny kunnskap. Jeg tror i alle fall at ved å gi læreren noe av makten tilbake så kan man også få opp kunnskapsnivået.

Jeg vet at enkelte skoler også har gått bort i fra tradisjonelle klasserom, hvor elever sitter i sofagrupper med et bord i midten. Litt sånn kafe-aktig. Noen sitter med ryggen til tavlen andre ikke.
De har hver sin laptop hvor det er ingen sperrer innlagt, slik at i stedet for å følge med på matematikken så surfer de på facebook. Nå sier jeg ikke at alle gjør det, men dog. muligheten bør jo ikke være der.

Det er mye bra med norske skoler, men jeg tenker at det er litt for mye snillisme i skolen. Ingen konsekvenser, ingen utfordringer for de som virkelig er flinke. Vi skal alle være sånn midt på treet. Og jeg liker det ikke.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“Styrk norskundervisningen!” är i linje med vad jag anser på andra sidan gränsen: “Stärk svenskaundervisningen!” Vi har nog likartade problem i våra länder. Kanske är det ännu värre i Sverige, faktiskt. Samtidigt som vår regering mest verkar vara inne på att stärka engelskaundervisningen. Modersmålet måste alltid vara viktigast, anser jag. Tror att det även är likartat i våra länder vad beträffar all oro, allt stök i många skolor. Men bokmål/nynorsk är förstås något som jag inte vill ha någon synpunkt på …

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ja kanskje elevene burde lære forskjellen mellom å styre og å påvirke for eksempel?

Spørsmål: Har ett ekstra skoleår på barne og ungdomsskolen styrket norskkunskapene til elevene? Hvis nei, på hvilket grunnlag mener du da at enda flere timer vil styrke norskkunskapene?

Spørsmål2: Hvilke elever er det som faller igjennom? Kan du begrunne at flere timer vil hjelpe for denne gruppen, og er det nødvendig at alle får disse ekstra timene?

Spørsmål3: Hvorfor skal skolen detaljstyres av politikerne istedenfor de som jobber der?. Hvorfor ikke bare lytte til hva fagpersonene (dvs lærerne) ønsker?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Emoia: Du peker her på noe vi i FrP ser på som meget viktig, nemlig fokus på ro og orden i klasserommet. Disiplin må gjeninnføres sammen med at lærerens autoritet heves. Vi er et av de landene hvor uro er et av de største problemene, og en ser særlig at de klassene hvor dette er særs fremtredende er det de faglig svake elevene som lider mest av det.

Bengt: Jeg er enig i at morsmålsundervisningen er det viktigste. Barna skal lære norsk på skolen, og de skal kunne velge et skriftspråk slik at de kan lære dette bra nok.

Olav:Her er det viktig å kunne ha to tanker i hodet samtidig. Ja vi fikk et ekstra skoleår, men de ekstra timene ble fylt opp med fag som ligger utenom det en ser på som de viktigste basisfagene. Jeg tror ikke at en økning i timetallet i seg selv vil gi bedre resultat. Jeg tror at en økning i antall undervisningstimer i de viktigste basisfagene vil gi bedre resultater :)

Jeg mener ikke en skal begynne å gi ulikt antall timer til elevene, men da heller tilpasse undervisningen gitt i disse etter elevenes faglige nivå. Det er en av grunnene til at frp ønsker mer faglig differensiert undervisning.

Vi ønsker ikke at skolen skal detaljstyres av politikerne :) Vi ønsker en statlig finansiering av skolene og samtidig åpne for både private og offentlige aktører for å drive skolene. Dette kombinert med vårt ønske om fritt skolevalg vil gi lærere og skoleledelsene ved hver enkelt skole et mye større handlingsrom enn det de har i dag.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Mette. Hvordan mener du at du skal få til å “tilpasse undervisningen gitt i disse etter elevenes faglige nivå” når en en klasse på 25 har én pedagog i alle timer?

Svaret ditt vil antakelig være å sette inn assistenter. Da denne er kun assistent, har personen ingen timer til for- og etterarbeid. Mitt 2. spørsmål blir da; Hvem mener du skal ha ansvar for å lage det pedagogiske opplegget til assistenten? Er det samme pedagog som også er kontaktlærer? Hvis det er det du mener, er mitt 3. spørsmål; Hvor tar du timene fra? Pedagogen har sine gitte timer til sitt eget for-og etterarbeid. Når skal pedagogen gjøre dette ekstraarbeidet, mener du? Dette er tre meget konkrete spørsmål som absolutt fortjenter konkrete svar. Jeg håper du tar dette på alvor og er ditt ansvar bevisst.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“Her er det viktig å kunne ha to tanker i hodet samtidig. Ja vi fikk et ekstra skoleår, men de ekstra timene ble fylt opp med fag som ligger utenom det en ser på som de viktigste basisfagene. ”

Nå finner jeg ikke de gamle planene men er ganske så sikker på at timetallet ble økt i forbindelse med L97. I tillegg ble timetallet økt før kunnskapsløftet, samt at det ble økt fokus på basisferdigheter som norsk før og etter kunnskapsløftet. Har vi fått utbytte av dette økte timetallet?

“Vi ønsker ikke at skolen skal detaljstyres av politikerne.”

Det var da en merkelig måte å gjøre dette på. Denne bloggen viser jo det motsatte.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Du har glemt å ta med et veldig viktig poeng, noe jeg følte var et stort problem når jeg gikk på skole – nemlig at nynorsken forvirret meg og trakk ned både bokmål og nynorsk kunnskapene mine.

I alle år på skole har jeg lært en type grammatikk. Denne ble reflektert av samfunnet jeg bodde i (jeg er oppvokst i en del av landet hvor ingen snakker nynorsk). Så plutselig kom det et nytt skrivespråk. Jeg hadde hørt om det, men hadde ikke et forhold til det siden ingen rundt meg tok det i bruk. Nå skulle jeg plutselig lære å hele grammatikken på nytt, bare med endringer som i mine øyne så ut som skrivefeil. Ingenting var logisk for meg med nynorsk.

Nå er jeg for lengst ferdig med nynorsk på skole og jeg hadde rett i min argumentasjon mot skolen i alle år. Jeg sa: “Jeg kommer aldri til å få bruk for nynorsk etter jeg er ferdig her.”. Så langt har jeg hatt rett..

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“Norske elevers skrive- og lesekunnskaper er oppsiktsvekkende lave, og at hele 20% av den norske elevmassen ikke kan lese og skrive skikkelig er skremmende. Dette viser behovet for bedre kvalitet og flere undervisningstimer”, skriver du.
Jeg er helt enig i at det er skremmende, men problemet er ikke at de har for få timer men oppfølgingen i klasserommene! Mitt eldste barn går på en barneskole hvor de er få barn i klassen, slik at læreren klarer å gi hver enkelt elev det han/hun trenger. Det synes jeg er viktig! Mange klasser er så overfulle så noen blir rett og slett glemt bort eller oversett i mengden.

Er også enig med Emoia som skriver over her at læreren trenger å få tilbake litt makt. De trenger rett og slett å få respekt for å kunne gi lærdom tilbake! Ting er veldig mye mer avslappet i skolene enn det det var før. Bare se 25 år tilbake i tid til da jeg gikk på barneskolen. Elevene måtte stå i rekker før de gikk inn i klasserommet, vi måtte reise oss opp når frøkna kom inn i rommet og vise respekt! Nå til dags blir mange lærere mobbet og til og med banket opp! Men det er jo ikke noe rart hvis lærerne ikke får lov til å disiplinere dem ordentlig.Hvordan skal de da kunne gi elevene den oppfølgingen de trenger hvis de ikke blir hørt på?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00