av Mette Hanekamhaug | 20. mai, 2010  

Mobbing i skolen er fortsatt like høyt

http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____23829.aspx
Elevundersøkelsen for 2010 viser at bråk og uro i timene har gått litt ned, mens antall barn som blir mobbet forblir uendret. Fortsatt er det nesten 8,5% av elevene som blir mobbet minst to eller tre ganger i måneden.

Dette tallet er alt for høyt. Vi kan ikke være kjent med at så mange barn og unge blir utsatt for jevnlig trakassering og mobbing i skolen. At antall som blir mobbet holder seg stabilt høyt viser oss at vi må igangsette tiltak NÅ!

Mobbing er et samfunnsproblem, vi finner det i skolegården, i timene, på fritiden, på nett og på arbeidsplasser rundt om i hele landet. Det er en ukultur som både i dag og i fremtiden vil by på store utfordringer.

Forebygging av mobbing skjer fra barnsben av. Foreldrene er hovedansvarlige for hvilke holdninger og verdier ungene lærer fra de er små,  og i hvordan barna lærer å håndtere konflikter. Men når barna begynner på skolen har også læreren et selvstendig ansvar for barnas ve og vel i skolehverdagen. Dessverre har flere undersøkelser vist at flere lærere ser at det finnes mobbing blant elevene, men at de føler de mangler kompetanse og kunnskap til å vite hvordan de skal gripe inn for å stanse dette. Det gjør at flere lærere velger å ikke gripe inn.

Den nye lærerutdanningen settes i gang fra høsten av, og vi forventer at problematikken rundt mobbing, både avdekking, forhindring, forebygging og bekjempelse av det settes på dagsorden!

Fremskrittspartiet fremmet før jul forslag om at alle skoler i Norge skulle være pliktig til å ha et anti-mobbeprogram eller tiltaksplan mot mobbing ved sin skole. Dette nettopp for å bevisstgjøre elever og lærere om problemet og for å øke lærernes og skolelederens kunnskap om det. Dette ble nedstemt av regjeringen.

Jeg håper at denne elevundersøkelsen viser regjeringen at vidløftige og tidskrevende tiltak ikke er nok. I kampen mot mobbing viser regjeringen til at de har ”satt ned utvalg”, at de ”skal drive tilsyn”, at de ”skal lage rapporter” osv. Jeg er enig i at dette er lurt, men vi må da vitterlig også klare å iverksette praktiske tiltak som hjelper dem som faktisk blir mobbet i dag!

Mobbing må slås hardt ned på! De som mobber må straffes, lærerne og skoleledelse må gis kunnskap om hvordan man skal forebygge og gripe tak i det, foreldrene må få faglig bistand i de situasjoner hvor barna er involvert og myndighetene må gjennom lovverket sørge for en bedre oppfølging av Opplæringsloven §9a – barnas rett til et godt psykososialt miljø!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er helt enig, men hva er dine forslag til praktiske tiltak? De aller fleste skoler har antimobbeprogram eller tiltaksplan, som dere foreslo å lovfeste. De utgjør dessverre ingen garanti mot mobbing.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Aller først; du snakker om at mobbing må bort – Helt enig, men da må ansvarlige voksne, ikke bare i skolen, gå foran med et godt eksempel!
Synes du det eEr det riktig å kreve at barn ikke skal mobbe når voksne, media og politikere, daglig beviser at mobbing er en del av måten vi tiltaler hverandre på? Kanskje må vi feie litt for egen dør, før vi krever det samme av barn?

Jeg etterlyser også, i likhet med Indregard, dine praktiske tiltak.

Og helt til slutt; Mobbing er definert som….? Jeg vil gjerne høre din definisjon!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

men, er ikke mobbing en ganske naturlig del av oppveksten?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Den største hindringa når det gjelder mobbing er utvilsomt foreldrene til mobberne. Basert på egne observasjoner har jeg sett gang på gang at foreldre til mobberne avskriver det hele med at “nei, mitt barn kunne aldri finne på noe slikt, sønnen/datteren din ljuger”. Slike foreldre som absolutt skal gå i forsvarsposisjon og fordele skyld på feil sted er det dessverre veldig mange av, og de er urokkelige. De nekter å innse at deres barn har gjort noe kjipt mot andre, og dermed tar de ikke opp saken med barna slik at holdningene deres endres. Inntil denne typen foreldre roer ned på arrogansefaktoren, vil det være svært vanskelig å få mobbinga ned.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Flott at du tar opp temaet, men bortsettfra det synes jeg det er skuffende at du ikke kommer frem med hva som er det virkelig problemet. Ved unntak av at mobbing faktisk oppstår. Innleggene dine bør ha mye mer konkrete forslag til hva som kan bli gjort, enn at du synes det er synd, trist og leit at mobbing oppstår på skolen.

Politikken i Norge er lite løsningsorientert, og det blir mye byrokratisk-synsing. Finnes mange mer agresive løsninger på å behandle mobbing. Ingen ungdom/barn ønsker å bli kalt en mobber, problemet er jo at de ikke skjønner at det er mobbing før det er forseint.

Du sier, og jeg quoter: “Den nye lærerutdanningen settes i gang fra høsten av, og vi forventer at problematikken rundt mobbing, både avdekking, forhindring, forebygging og bekjempelse av det settes på dagsorden!”

Dette er jo bare tull. Dere får kanskje avdekket 20 % av den mobbingen som faktisk oppstår + at det ikke finnes en eneste aktiv løsningen for å forebygge mobbing. Eneste som finnes i den nye læreplanen er forslag til diskusjoner og debatt rundt temaet, og enda mer byrokratisk tullball. Tror ikke du får overbevist en unge på 10-12 år om at han faktisk kan mobbe uten at han selv er bevisst på det.

Hvor er opplæring til lærerne? De må jo vite hvordan de skal behandle ulike tilfeller, hvordan de skal gå frem og hvordan skal kunne overbevise de nye generasjonene om at mobbing er fy-fy! Løsningen er enkel etter min mening. Finn en fasit, som vil fungere for alltid. OJA, jeg sa fasit, skulle tro dagens politikkere gremmes av tanken. Er ikke akkurat romforskning!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Flott at du engasjerer deg Mette, men la nå ikke dette gjennomsyre en spesiell trang til å komme med populistiske saker for å bringe partiet ditt tilbake til nye høyder på meningsmålingene. Ellers synes jeg det er flott at man endelig har fått unge politikere som tørr å engasjere seg i saker som omhandler inkludering. Dessverre er det mange invandrer barn med ikke europeisk herkomst som har det tøft på skolen. Dette skyldes bl. annet fordommer og den økonomiske statusen til foreldrene.

Mvh Trond-Magne Schultz
Lørenskog

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg er helt enig i at mobbing må bort fra både skolen. For å komme mobbingen til livs må man sette søkelyset på foreldre/voksne. Jeg arbeider innefor sosialt arbeid og min kunnskap sier at å sette inn ICDP foreldreveiledningskurs før barn begynner på skolen vil være et viktig forebyggende tiltak. Dette bør gjennomføres med jevne mellomrom. Voksne trenger også oppdragelse og kunnskap om dannelse og hvorda nvi skal oppføre oss mot hverandre.
Mvh Sissel Melvold

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg opprettet en Facebook-gruppe den 4. mai i år for å gjøre noe i kampen mot mobbing. Gruppen heter Vis Mot, Mot Mobbing!
Målet til gruppen er at hver eneste Fylkeskommune i Norge skal og bør ha sitt eget mobbetilsyn.
Da KrF la fram forslaget om dette i 2007 ble forslaget nedstemt i Stortinget.

Så Mette Hanekamhaug, det første som bør gjøres er at alle Fylkeskommuner faktisk får et eget mobbetilsyn, som kan føre tilsyn med alle skolene i fylket og følge opp enkeltsaker.

Det er ikke riktig at foreldrene til de barn og unge som blir mobbet selv må ta opp kampen med skoleledelsen og lærere.
Denne kampen handler ofte om å bli trodd og om at noe må gjøres med problemet ved skolen.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Mye prat, lite handlig!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

hei,

Som foreldere er det viktig å være gode rollemodeller for barna sine, men jeg syns samfunnet jobber i mot meg!
Vi kan begynne med politikere som snakker nedsettende/krangler med hverandre i valgkampen.
Alle reality seriene hvor mobbing og utstemning er helt ok.
Vil også nevne at jeg har opplevd lærere som har mobbet elevene uten at det har fått konsekvenser.
Så fint du engasjerer deg i dette, men start på toppen og jobb for bedre rollemodeller i media for det er der barna/ungdommen henter mye av inspirasjonen sin fra.
Jeg for min del skal gjøre alt jeg kan for å være en god rollemodell for mine barn(”,)
Lykke til i arbeidet.

Mvh
Sylvia Møller

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Dere som sier “Ja, men politikere krangler jo hele tiden, og setter et dårlig eksempel for barna!”
Hallo… hvilken unge på 6-12 år glor på samfunnsdebatter på tv? Dårlig unnskyldning. Oppdragelsen har mest å si. Og klarer ikke foreldrene å lære ungene sine forskjell på hånlige politikere og hvordan de skal behandle klassekameratene sine, bør de egentlig tenke over hvor gode de er til å oppdra ungene sine.

Det er så mange foreldre som ikke kan ta til seg at ungen deres er en bølle, en som daglig mobber og trakkaserer en stakkars klassekamerat.
“Ja, men min lille Johan har jo alltid vært litt frempå, og du vet jo hvordan dagens ungdom blir påvirket av tv og nyheter.” Ehe, ehe… politikk og for mye tv? Nei, her har foreldrenes holdning og hvordan de oppdrar barna sine mest å si.

Jeg ser mye på nyhetene og debatter jeg og, men det er ikke slik at det første jeg gjør er å gi kokkos til klassekameratene mine?

Lær ungene fra tidlig alder av hvordan de skal behandle andre på en riktig måte, så slipper dere å slite med motbydelige tenåringings mobbere også.

Enten er ungen din en jævla bølle, eller så er han en grei liten gutt. Å skylde på samfunnet blir litt drøyt; her må foreldre og skole ta seg sammen og få skjerpet det lille monsteret de feilet med å oppdra.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

til Annette

Jeg prøvde å belyse flere grunner til at mobbing blir til i vårt samfunn. Holdninger blant alle voksne er viktig og alle burde gå inn i seg selv for å se hva de står for og hvordan de bidrar til gode rollemodeller.
Se på Amerika..der er alle barn tykke fordi de får servert fast food på skolen er det også foreldrenes skyld eller er det et samfunnsansvar?
Når det gjelder “dårlige foreldre” som har “bølleunger” er det ordninger i skoleverket som tar seg av.
Jeg er enig med deg at vi skal lære barna våres folkeskikk, men problemet er at det ikke fulgte med bruksanvisning med disse barna og det våres foreldre gjorde galt vil sansynlivis gjenta seg. De fleste foreldre vokser med oppgaven og andre klarer det ikke. Noen søker hjelp andre ikke.
Vi skal hjelpe de som ikke får det til og ikke dømme de for at de ikke er like flink som du er Annette..

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Fremskrittspartiet fremmet i fjor høst flere konkrete tiltak som ville ha forbedret situasjonen.

Det første er som jeg nevnte i innlegget å sørge for at samtlige skoler har en tiltaksplan. Dette vil føre til en bevisstgjøring både for elevene, lærere og skoleledelsen.

Videre slår dagens regelverk gjennom Opplæringsloven fast at mobbing ikke skal forekomme. Problemet er at dersom det forekommer brudd på denne i dag foreligger det ingen sanksjoner for skoleledelsen- eller eier. Det må knyttes direkte konsekvenser til brudd på denne paragrafen, og skolene må gjøres strafferettslig ansvarlig i slike tilfeller.

Samtidig ser vi i dag at i tilfeller hvor grov mobbing og trakassering finner sted og en ikke får bukt på det ender det med at mobbeofferet blir tvunget til å bytte skole. Det er rett og slett uholdbart! Det sender signaler til offeret, mobberen og resten av barna om at det er offerets feil og som må straffes. Det er mobberen som i slike tilfeller skal bli tvunget til å bytte skole – ikke offeret.

Vi foreslo også å opprette et eget skoleombud. I dag har vi et elev- og lærlingeombud i de fleste fylker som opererer på fylkesnivå mot videregående skoler. De fungerer som en instans som skal ivareta elevers rettigheter, hvor både elever, foresatte og ansatte ved skolene kan henvende seg i slike saker. Dette burde også inkludere grunnskolen! Vi ønsket ha et skoleombud som i samarbeid med barneombudet og gjennom nasjonal koordinering skal arbeide med ivaretakelse av Opplæringsloven – hvor nettopp §9a er så viktig.

Frode: du ber om en definisjon på hva mobbing er. Det tror jeg få av oss, eller ingen, er i stand til å gjøre, og det er heller ikke det fokuset bør være på. Det viktige her er jo om barnet føler seg mobbet eller ikke, ikke om graden av mobbing kan defineres!

Rune: mobbing er ikke, og skal ikke være, en naturlig del av oppveksten som du her sier! Mobbing og grov trakassering av barn og ungdom kan føre til alvorlige konsekvenser senere i livet, både i form av psykiske og fysiske lidelser, kriminell løpebane for de som mobber osv. Senter for atferdsforskning peker nettopp på dette, og Sykehuset ved Akershus har sagt at 1-2 selvmord blant unge i året nettopp skyldes mobbing! Dette er et problem vi virkelig må ta på alvor, og ikke avfeie med at det er “naturlig”!!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Starter ikke mobbing i hjemmet???? Mobbere har tradisjonelt en broket bakgrunn i form av f.eks mishandling eller lignende – dette viser i alle fall mye av forskning i forhold til mobbing.

Er det ikke på tide at foreldre av disse mobberne bør stilles til ansvar for sine barns handlinger i stedet for at de står på sidelinjen og lar ungene holde på?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Mobbing er en vederstyggelighet! Jeg blir ganske forbannet når enkelte hevder at skolen “ikke gjør noe”. Det jobbes kontinuerlig både med tiltaksplaner og kampanjer. Det er imidlertid ikke lett å hamle opp mot et samfunn som “legaliserer” mobbing på områder utenfor skolen. Her har Fremskrittspartiet et langt synderegister.
Jeg vil imidlertid ta opp en side av problemet som ikke vies nok oppmerksomhet. Pass på at barnet ditt ikke inviterer til mobbing. Jeg vil illustrere det med to eksempler som jeg personlig har opplevd. Først nevner jeg Per i 4. klasse. Han hadde gamle foreldre som var fryktelig redd for at noe skulle skje med han. Dette forsøkte mor å unngå med å sykle sin sønn til bussholdeplassen – han var altså avhengig av skyss til skolen. Men dessverre; mor lot Per i 4. klasse sitte i barnestol bak på hennes sykkel. Det var ikke til å unngå at Per ble mobbeoffer.
Så vil jeg nevne Kari. Kari hadde et fysisk handicap som gjorde at hverdagen mange ganger ble vanskelig. Men hun hadde en klok mor! Mor sørget for at Kari alltid var den som hadde med seg hoppetau, hoppestrikk, baller osv. til skolen. Kari var derfor en populær elev som klassevennene gjerne ville være sammen med.
Selv om det nok ikke løser alle problem, tror jeg det enkelte ganger kan være lurt å prøve å finne ut om det kunne være noe med mobbeofferets opptreden som kunne forandres.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Dan Olvæus har utviklet en metode “kjerneprogram mot mobbing og antisosial atferd” som gir meget gode og dokumentert effekt.

Men tiltross for det blir metoden blir i veldig liten grad implementert. Metoden møter fortsatt mye både passiv og aktiv motstand.

Verken regjering eller skolene viser noen stor interesser for å sette iverk disse metodene, selv om de reduser mobbingen med 50 prosent, i løpet av bare noen måneder.

Personlig tror jeg motstanden skyldes at den forskning Dan Olvæus bygger på – han er en av verdens fremste eksperter på dette emnet – stemmer veldig dårlig med det sosialdemokratiske menneskesyn og verdensbilde, som de fleste lærere og pedagoger i dag er oppdratt i.

Og selv om det aldri sies så direkte, så er den tenkemåten at mobbing – og alle andre problemer i verden – skyldes fravær av sosialisme.

Man tror at alle problemer i verden – herunder problemer med antisosial atferd, menneskerettskrenkelser, kriminalitet etc. det skyldes sosiale forskjeller, ujevn fordeling, dårlig oppvekst etc.

Så det man da tror det er at mobberen selv er et kansje et større offer enn mobbeofret. Mobberen er offer for “samfunnet”, sosiale skjevheter, ujevn fordeling osv.

Og dette får da betydning for hvordan man prøver å takle den antisosiale atferden. For problemet er jo at “ekspertene” her er opplært i en falsk tro som får dem til å mene at ikke bare er mobberen et like stort offer som mobbeofret, men at det snarere er mer synd på mobberen enn på mobbeofret, fordi de da tror at det bare er de selv som “eksperter” som virkelig forstår hva som “egentlig” foregår. Mens i virkeligheten så dreier det seg altså for “ekspertenes” del om en tolkning av verden som stemmer med deres falske politisk verdensbilde.

Og de som må betale prisen for det, er barna.

Her er en videosnutt, der Dan Olweus forteller litt om forskningen og metoden.
http://www.google.com/search?q=Dan+Olweus&tbo=p&tbs=vid:1&source=vgc&aq=f

Det at politiske myndigheter og skoler har vært så passive med å implementert Olweus program mot mobbing og antisosial atferd, det er ganske enkelt et svik mot de barn som får ødelagt sine liv i den norske skolen i dag!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei
Fint at du tar opp dette, men jeg syntes at du skal komme med flere forslag og tiltak som kan redusere mobbing.

Når det er sagt så tror jeg at mobbing aldri vil bli borte, barn mobber hverandre, det er naturlig og når de blir voksne sier de akkurat det du skriver på bloggen ” Det er altfor mye mobbing”

Barn som mobber slutter med det når de blir voksne og kommer det nye barn. Man kan kanskje lære barn å ikke mobbe, men det tar for lang tid og til den tid kommer så er de store nok til å skjønne det også kommer det en ny generasjon med barn som mobber

Det er som en slags ondsirkel…
man lærer barn å ikke mobbe, og etter noen år kommer det nye barn og man begyner på nyt ;F

SKJØNNER poenget mitt ?

Det var i hvertfall min mening og det er sikkert mange som er enige med meg? ;)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Mobbing kan og skal defineres. Det kan og skal ikke være enkeltes følelser som avgjør det.

Etter Olweus def er det mobbing når en eller flere over tid og etter gjentatte episoder erter, psykisk truer eller sjikanerer, fysisk angriper med dytting, vold eller annet en eller flere.

Limer over kommentaren på første innlegget ditt om mobbing:
————–

Det så mange har vanskelig med å ta inn over seg, er at mobbing avspeiler samfunnet ellers.

Når samfunnet blir for materialistisk,
når unger knytter identitet og selvfølelse til merkeklær og ting,
når aggresjonen og angsten for å ikke strekke til øker,
når fordommer, fremmedfrykt og ulikhet øker,
mm
da øker også mobbing.

Jeg er overbevist om at frp-politikk skjerper ulikhetene og konflikter mellom grupper og folk. Det må dere leve med at mange trur.

Dermed er det ikke sagt at de rødgrønne heller oppnår de resultatene de burde ang temaene.

————
Jeg har vært lærer, elevrådslærer, sosiallærer mm. Det betyr ikke at jeg vet det meste men jeg vet endel.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

jeg er enig i at det må jobbes mot mobbing i skolen, men det er vanskelig å få bukt med problemet hvis det ikke jobbes mot mobbing i hele samfunnet. Hvordan kan vi tro at det skal bli mobbefritt på skolen hvis det er akseptabelt ellers i samfunnet? Jeg er av den oppfatning at mobbing alltid vil være tilstede i samfunnet, enten blant unger eller voksne. Jeg jobber derfor ut fra det og gjør mine barn selvsikre nok til å tåle motgang, og å ta ansvar der de ser andre bli mobbet. Som voksne så er det veldig viktig at vi ikke lukker øynene for dette problemet, men med nettbruk og mobilbruk så er det ikke like enkelt for lærerne å se mobbing. Mobbing kan også være veldig usynlig for oss voksne. Holdninger hos foreldre er ekstremt viktig.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Til Sirenja

Pussig at du nevner Dan Olvæus, og samtidig mener at det er ulikhet som skaper mobbing.

Det er pussig, fordi Dan Olvæus forskning nettopp viser at mobbing ikke skyldes ulikhet.

Det hans forskning viser er at mobbing og antisosial atferd skyldes at noen blir stimulert av å plage andre.

Det tragiske er at de som er opplært i den sosialdemokratiske tenkemåten fortsatt tror på denne feilaktig teorien om at ulikhet skaper mobbing og alle andre problemer i verden.

Denne fortsetter de å tro på tiltross for at mobbeproblemet snarer er verre i dag enn før, tiltross for sosialdemokratiets utjevningspolitikk gjennom femti år.

Men her viser altså forskning at det ikke er slik det henger sammen. Og utfra Dan Olvæus teorier så er det da utviklet en metode som gir dramatisk gode resultater.

Men både skolen og politikerne forholder seg passivt og uansvarlig til disse resultatene og er ikke interessert i å implementere dem.

Hvorfor det? Jo fordi man ikke klarer å gi slipp sitt sosialdemokratiske verdensbilde. Og dermed kommer skolen og lærerne til å stå i veien for å innforlive seg med teorier som stemmer med forskning, og de metoder som gir resultater.

Dan Olvæus forskning og metoder stemmer ikke med hvordan sosialdemokrater er opplært til å se på verden. Det går på tvers både av deres falske menneskesyn og deres falske verdensbilde om at alle problemer i verden skyldes ulikhet / fravær av sosialisme, og alt det de er opplært til å tro om hva som forklarer og forårsaker fenomener som mobbing.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Sirenja: du sier i ditt innlegg at du er overbevist om at med FrPs politikk skjerpes ulikhetene. Men kampen mot mobbing for meg baseres ikke på å gjøre alle like og fjerne ulikhetene, det går på å lære hverandre og samfunnet å akseptere, respektere og glede seg over at vi faktisk er ulike og unike – det er jo det som er så fantastisk med oss mennesker =)

Anja: selvfølgelig har foreldrene et enormt ansvar, og der er her jeg mener mobbing er et generelt samfunnsproblem også.

Griseknoen: er glad for at du tar opp Olweus-programmet her, da dette er et av flere gode anti-mobbeprogrammer som burde vært tatt i bruk i større grad.

Diela: du sier at mobbing aldri helt vil forsvinne.. Men bør det ikke likevel være et mål å arbeide for å oppnå nettopp dette? Jeg har ikke samvittighet til å sette meg ned og tenke som så at mobbing vil en aldri bli kvitt, så hvorfor prøve å bekjempe det? Det som driver meg er å kjempe for at færre skal bli mobbet, flere skal få det bedre og ha som endelig mål å faktisk bli kvitt mobbing! Om det er mulig eller ikke gjenstår å se, men jeg akter i alle fall å prøve.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Mobbing kan også sees på som positivt.

Det finnes mange former for mobbing, og alt for mange i samfunnet er mobbere uten å være klar over det, samtidig som de gjerne viser seg som verbale forsvarere av anti-mobbing.

Det er et viktig spill som spilles når man er i en mobbesituasjon, og det aller viktigste man kan gjøre er å styrke den som blir mobbet, slik at mobbeofferet selv kan greie å ta brodden av mobberens virkemidler.

Å styrke hverandre er det motsatte av å sy puter under armene på hverandre.

Å synes synd på en som lider er ikke det samme som å være god mot denne.

Å ville hverandre godt er noe man kan demonstrere ved å hjelpe hverandre til å vokse og gro og bli sterkere som mennesker, bli flinkere til å tåle og takle livet, bedre til å stå i mot mobbere etc.

Dette er virkelig GODE ting i livet.

Mobbing eksisterer, og vil alltid eksisterer, blant mennesker, i alle aldre. Dette kan sees på som noe som er veldig viktig for utviklingen av oss som mennesker.

Mobbing kan like gjerne sees på som nødvendig for oss.

La oss lære å takle livet i stedet for å mure oss helt inn i en alt for trygg ugjennomtrengelig boble. La oss leve litt mer.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Eric.

Det du sier blir helt absurd! Mobbing er overgrep! I prinsippet på samme måte som voldtekt.

Sett inn “voldtekt”, der du skrev “mobbing”, så vil du selv ser hvor absurd dette blir.

Mobbing er noe som i likhet med voldtekt ødelegger mennesker for livet, og bør behandles deretter.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Mette.

Ja skolene burde vært pålagt å ta i bruk Olweus-metoden.

“Olweus-programmet er “Best i test”

“I en nylig publisert meta-analyse av alle anti-mobbeprogrammer i verden konkluderer forskerne fra Cambridge University med at Olweus-programmet er det programmet som har best effekt.”
http://helse.uni.no/contentitem.aspx?site=29&ci=5662&lg=1

Det er “dokumentert at gode resultater kan oppnås etter forholdsvis kort tid (6-8 måneder) – med en reduksjon av nivået av mobbing på 30-70 prosent…”
http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utdanningsetaten%20(UDE)/Internett%20(UDE)/Bilder/satsingsomr%C3%A5der/Til%20rektorer.pdf

An Orlando, Florida elementary school sees 77% drop in bullying incidents!
http://www.clickorlando.com/education/23598716/detail.html

Se forøvrig:
http://www.olweus.org/
http://twitter.com/Olweus

Stå på!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Er det en ting Bondeviks regjering skal ha skryt for, så er det at han tok dette problemet på alvor
http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/23349

Med den rød-grønne regjeringen ble interessen for problemet borte.

“Den rød-grønne regjeringen innebar en Bråstopp i kampen mot mobbing”
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=530446

“Skolene prioriterer vekk mobbing”
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article384697.ece

“Dan Olweus som mener Utdanningsforbundet har gjort for lite for å spre informasjon til skolene om systematisk arbeid mot mobbing og at for få skoler tar mobbing på alvor.”
http://helse.uni.no/contentitem.aspx?site=5&ci=4836&lg=1

Hvordan er situasjonen i dag? Hva har regjeringen gjort etter denne debatten?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei , og god morgen.

Må berre si at det er alarmerende at mobbing fortsatt er eit like stort problem nå som da eg var i tenåra.

Blei mobba alle tre åra på ungdomskolen,og faktisk så var det fortsatt noen som fant på “artige” ting første året på vgs.

Ungdomskolen :

Mine medelever gjorde så og si ingenting.
Var vel redde for å bli mobba sjølv e.l.
Mine foreldre , og eg hadde eit par møter med mobberene&deres foreldre sammen med lærerene.
Effekten av dette ? = 0
Hørte heller aldri at noen av lærerene forsvarte meg på noe vis. Sjølv om mange av de hørte/såg det som skjedde.

Eg svarte ikkje med fysisk vold e.l. , og det var ikkje noe fysisk vold fra mobberenes side heller.
Men , at noen gjør de samme vonde tinga som til slutt får deg til å føle deg annerledes sjølv om du faktisk ikkje er annerledes er meget vondt.

Det er verre enn fysisk vold.Hadde det vært snakk om fysisk vold så hadde eg forsvart meg bedre den gangen. Likevel må eg understreke at vold ikkje løser noe som helst ,og det er ikkje noe eg har brukt som ein løsning noen gang i livet mitt.

Når det har vært snakk om konflikter o.l. så har eg alltid brukt loven ,og systemet vi har.
Det har fungert meget bra :) !

Mette Hanekamhaug skriver følgende :

Mobbing og grov trakassering av barn og ungdom kan føre til alvorlige konsekvenser senere i livet, både i form av psykiske og fysiske lidelser, kriminell løpebane for de som mobber osv. Senter for atferdsforskning peker nettopp på dette, og Sykehuset ved Akershus har sagt at 1-2 selvmord blant unge i året nettopp skyldes mobbing! Dette er et problem vi virkelig må ta på alvor, og ikke avfeie med at det er “naturlig”!!

Min erfaring :

Psykiske “sår” gror veeeeldig sakte , og det setter dessverre preg på eit menneske når det skjer så tidlig i livet. Man er ikkje så sterk når man er barn/ungdom.
Eg føler meg fortsatt annerledes ,og har vanskeligheter med å slappe av sammen med ukjente folk.
Det er ikkje noe gøy å føle seg annerledes pga ting som skjedde for snart 20år sida.

Det kan være så enkle ting som å :

-Gå på kino
-Spise ute
-Gå ut , og ta ein drink
-Ellers andre sosiale sammenhenger.
Kanskje ikkje så merkelig så føler eg meir ubehag blant ungdom.
Siden mine problemer var i ungdsomstida.

Hadde det skjedd noe slikt nå så stiller eg ganske mykje sterkere pga erfaring , og pga at man blir mykje sterkere psykisk med alderen.
Man er sårbar så tidlig i livet.

Dessverre så har jo skadene skjedd allerede ,og man må da berre leve som best ein kan.

Husker kor avslappa eg var som barn ,og korleis eg blei når eg var ferdig med ungdomskolen.

Dette er ikkje noe eg har lest noe sted ,men er _dessverre_ mine egne erfaringer.

De som meiner at mobbing er eindel av livet eller skal være eindel av livet kan gå gjennom det eg har vært gjennom så vil de garantert skifte meining.

Mobbing skal ikkje være eindel av kvardagen til noen.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei.
Viktig tema du tar opp her Mette, og takk for at du setter fokus på det.

Dette er ikke en politisk sak i den forstand hvem som har gjort mest for hvem osv.

Det er en menneskerettighet å ikke bli mobbet.
Alle skal ha det greit både på skole og jobb.

Jeg er helt enig i at grunnlaget for hvor vi lærer behandling av medmennesker i stor grad ligger hos foreldrene.
Barn har ofte store problemer med å se hvilke konsekvenser egne handlinger kan få/har på andre. Det er derfor viktig vi lærer dem dette.
“små gryter har også ører”, hva snakker man egentlig om mens barna hører på, hvilke signaler sender man ut?

Selv tror jeg hovedgrunnen til at mobbing får oppslutning blandt barn, er at mange frykter å bli offer selv, om man ikke deltar. Noe som fort kan bli en realitet.

Det er utrolig viktig at alle går i seg selv, og spør seg om de har gjort nok for å stanse mobbing. Om de har lært barna at å plage andre ikke er greit? Og at en faktisk kan innrømme for seg selv at man ikke plager noen i voksen alder. Utfrysninger og ignorering kan også være mobbing.

Jeg er litt usikker på hvor mye som kan lastes lærerene. Selvsagt må de gripe inn ovenfor mobbere, men ser de egentlig nok av det som skjer til å få hele bildet? Mobbing av barn foregår i like stor grad før og etter skoletid og i fritid som i selve skoletiden.
Det er heller ikke til å stikke under en stol, at lærere ikke alltid er dem man hører mest på når man er ung. Spesielt ikke “problembarn”, derfor er jeg usikker på hvilken effekt korreks fra lærere vil gi i vanskelige mobbesituasjoner.

Gjensidig respekt er utrolig viktig for både små og store. Dette må vi lære barna våre i en ung alder, slik at de forstår verdien dette har.

Sammfunnet vi lever i spiller også en avgjørende rolle i hvilke signaler vi sender barna. Her er det uendelige muligheter for forbedring. Spesielt gjennom media kommer mye søppel.

Jeg kan være tilbøyelig å være enig i noe av det Eric skriver. Men man må huske at mennesker er forskjellige, ikke alle er i stand til å ta den brodden. Det ville ikke være rett av oss å la disse falle utenfor, men det er det som i praksis skjer.
Mennesker reagerer forskellig, noen bærer på traumer i noen år etter mobbing, andre må kansje leve resten av livet med psykiske skader som følge av mobbingen.
Noen lever med mobbing, hver dag, hvert år. Livet ut.

Vær mot andre, slik du vil at dem skal være mot deg.
Fornuft kommer med alderen, dersom man får rett innput på veien.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Har en datter vi har kjempet med i flere år mot alle de forskjellige typer mobbing; på msn, hatblogger, utfrysning i skolegård, direkte mobbing, med påfølgende politianmeldelser og gud vet ikke hva. En hel familie har lidd i åresvis. Nå har det gått så langt at eldste bror vil “knuse trynet på mobberne”… Se det, da er vi i gang.. Følelsen av at alt er prøvd og ingenting nytter tar overhånd til tider og jeg tenker: det er kanskje like greit at vi bruker like kjipe grep som motparten. Å vende det andre kinnet til fungerer jo ikke.. Simple triks truer med å komme på banen.
Lærere har kommet og gått, noen uten evne til å iverksette tiltak, andre helt fantastisk flinke, men…HVOR ER FORELDRENE? De har aldri kommet på banen i det hele tatt. Har forsøkt i alle disse år å få en dialog med foreldre, gjennom skolen, men de beskyttes. Aldri kommer vi til dialog. Skolen og politiet peker på taushetsplikt, Sier de tar det opp med foreldre i individuelle samtaler, men hva hjelper vel det? Er av den oppfatning at de fleste foreldre er av den gode sorten og at de ville tatt affære om de fikk se hva deres pode kan finne på å skrive av hatefulle og grovt sjikanerende saker på andres blogg. Så lenge de beskyttes (les “feighet fra skolens side-dårlig pr å ha høy mobbestatistikk på skolen “) vil de aldri forstå at de virkelig har et barn som utøver terror på denne måten. Det gjelder ikke mitt barn, som det ble skrevet i tidligere innlegg. Dårlig gjort mot foreldre også.
Løsning: sett i gang dialogmøter mellom barn og foreldre umiddelbart! De skal lære konfliktløsning av oss voksne, og det er slik vi gjør det (ikke gjennom å knuse trynet på motparten)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Heia Mette! Jeg liker mesteparten av det som kommer fra deg. Kanskje jeg stemmer frp den gangen du blir partileder.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Griseknoen: Jeg mener ikke vi skal pålegge alle skolene å følge det samme programmet, da vi må være åpen for lokale utfordringer og tilpasninger. Det viktigste er at alle skal binde seg til et program, enten nasjonalt utformet eller lage et selv på skolen :)

Laila: Takk for hyggelig kommentar =)

Eks mobbeoffer og marika: det dere her beskriver er vondt å høre om, og dessverre finnes det så alt for mange historier som dette. Tusen takk for at dere delte dette her inne, og jeg håper det får de som kaller dette “naturlig” til å kanskje åpne øynene litt for hvor vanskelig og viktig problemstilling dette faktisk er.. Dette er ikke en politisk flaggsak eller noe en flagger for å få stemmer eller oppslutning. Dette er en sak som påvirker hele samfunnet som helhet og et tema en må legge kontinuerlig press på for å klare å forbedre. Takk for at dette støtter opp om denne viktige saken, og jeg skal love dere at dette opptar meg og oss i Fremskrittspartiet i vårt daglige virke! Jeg har ikke samvittighet eller tålmodighet til å vente på regjeringens utgreiinger og rapporter i tre år på hvor stort problemet er, jeg vil ha tiltak og handling nå! Og det gir jeg meg ikke på!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

mobbingen av min sønn endte med at søsken også ble mobbet. rektor nektet for mobbing, og beskyttet mobberen. hans nye navn på mobberen er trigger. min sønn ble så sint at han ville ta mobberen, da kom rektor og satt på han til mobberen kom seg unna, og vi måtte hente .
det er nå 1 år siden min sønn ringte hjem og sa : mamma, jeg orker ikke mer, kom og hent meg. dette var hans siste dag på kommunal skole. som foreldre kunne vi ikke beskytte barna på skolen, da trigging er tillat ! mye har skjedd i etterkant, først mye vondt for hele familien. nå er dette snudd, men det er lang vei å gå. steinerskole, pptjeneste, barnevern, familie og idrett alle jobber vi i dag med tillit, vi bygger opp skadede barn, og vi ser fremskritt. vi er også veldig engagert i facebook gruppen, aksjon mot mobbing.
hvordan kunne noen mobbe våre barn, vi som voksne sa stopp ! og ble ikke tatt på alvor.
forsøkte å anmelde rektor for unødig vold, lensmannen avviste anmeldelsen. (pr tel)
etter rektor sin siste voldsepisode, bekymretmeldte han familien til barnevernet. innholdet var sjokkerende. unødvendig å lyve, barnevernet må aksjonere uansett.
dialogen med skolesjefen denne tiden var også elendig, hun ville ikke undersøke klagen vår på rektor sin vold og mobbing!
det ble altså ikke gjort noe. syntes også synd på mobberen og hans gjeng, han fortsetter som mobber.!
barnevernet fant ikke feil hos oss, og er i dag gode støttespillere. nå er jeg trygg på at dette vil ikke kunne skje med mine barn igjen.
vi klaget til fylkesmannen, og fikk fullt medhold.
skoleeier, skolesjefen, rektor, de har brutt opplæringsloven 9a-1 og alvorlig brudd på 9a3.
straffeloven 47-48, her stiller fylkesmannen seg undrende til den prevantive løsningen som kunne vært gjort,og fraråder denne metoden i senere slike tilfeller.
hva skjer nå…………..
vi er gitt medhold, hvem skal dekke kostnadene ?
en rettsprøvelse? dårlig statistikk.
hvordan kan dette skje ?
tror det skjer fler steder .

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei,

Flott at mobbeproblematikken blir tatt opp. Jeg ønkser at det skal settes et mye større søkelys på dette.

Jeg har selv en gutt som ble mobbet i 6 år på barneskolen, fra 1-6 klasse. Mobbingen tok slutt da jeg fikk han overflyttet til en annen skole. Dette er 1,5 år siden.

Mobberne var lærer fra 1-4 klasse, klassekamerater og ny lærer han fikk i 5 klasse. Lærerne mobbet ved å sette han i skammekrok – noen ganger nesten hele dagen, og ved at oppførsel som var tillatt for andre elever ikke ble tolerert av han. I en foreldresamtale, med min sønn tilstede, snakket læreren i 35 minutter og hva han gjorde galt. Ikke en gang trakk hun frem at han gjorde noe positivt. Eks. Han hadde gjort alle matteoppgaver riktig på en innlevering, han fikk ingen ros for dette, men han fikk høre at han ikke kunne noe fordi han ikke hadde satt to streker under svarene MED LINJAL.

Klassekameraters mobbing var psykisk og fysisk, han ble slått, sparket, hånt mm. Fra å være en utadvendt gutt som likte å få nye venner, ble han en gutt som bare ville være hjemme.

Jeg tok dette opp med skolen gang på gang, jeg ble lovet at ting skulle bli bedre – det gjorde det i korte perioder- så startet det på nytt. Jeg krevde til slutt å få han inn på en ny skole, dette ble vi i første omgang nektet. Rektor skulle ordne opp i dette selv. Ungen min var da så nedkjørt at jeg fryktet for liv og helse – likevel nektet skolen å høre på meg. Etter en lang KAMP mot skolen klarte jeg til slutt å få han inn på en ny skole. Nå 1,5 år etter har jeg fått tilbake min glade, utadvandte sønn. Kontaktlærer på den nye skolen sier til meg at jeg har en flott gutt og at jeg kan være stolt av han. Livet har igjen blitt bra for oss.

Jeg har savnet et støtteapparat og hjelp i kampen mot skolen. Dette er en av de viktigste fokusområdene når det gjelder mobbing. Hvem skal betale all den lønna jeg har mistet fordi jeg måtte følge han til skolen hver morgen, og hente han kl 13 hver dag? Hvem skal dekke tapene jeg hadde når jeg måtte sitte utenfor skolen i bilen når klassen hadde utetid? Hvem dekker tapene av min energi og for ikke å snakke om tapene av selvfølelse, nysgjerrighet og glede min sønn hadde? Hadde jeg ikke vært en ressurssterk person kunne utfallet ha blitt et helt annet. Vi vet alle at det er unger som ikke ønsker å leve etter mobbing av andre.

Jeg håper noen kan ta grep i dette. Vi har nemlig ingen å miste.

Sliten men lykkelig :-)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det foreligger en helt klar definisjon på begrepet mobbing. Det skuffer like mye som det forbauser, at du ikke refererer til denne. Hadde flere vært bevisste på hva mobbing egentlig er, ville debatten stortinget fører vært en helt annen.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Forskjeller vil alltid bestå og beriker oss. Men stor økonomisk ulikhet styrt politisk kan utjevnes mer.

GK.
Ang Olweus og definisjon på mobbing så er den fritt gjengitt med egne ord og muligens ikke helt korrekt.

Når det gjelder mobbing og ulikhet bygger det på to ting. For det første egen livskompetanse som lærer i 30 år der jeg faktisk så at særlig sos.øk. ulikhet var en av årsakene til mobbing.

Dette bekreftes av funn Willy Aagre (ped.forsker)gjorde etter en stor studie av ungdommer rundt 2000. Der hans foreløpige funn kunne tyde på at sosioøkonomisk ulikhet gjorde gutter særlig utsatte mht identitetsoppfatning, selvfølelse, læring og motivasjon. Dette bekreftes jo igjen av det skremmende stor frafallet i videregående, særlig av gutter. Vi vet jo også at mangel på trivsel, trygghet og mestring fører til mobbing.

Årsakene uansett tema/problem er sammensatte, komplekse og mange. Og det handler til syvende og sist hvilket politisk, ideologisk, religiøst syn vi har. Enten vi har religiøs tro eller vitenskapstro.

Når det gjelder det siste vet vi også at innen vitenskap råder ulike oppfatninger, noe programmet ”Hjernevask” så glimrende viste.

Å gi sosialdemokratiet skylda for alt, er ensidig, forenklende, fordummende og historieløst. Idealene likhet, solidaritet og brorskap eller dydene tålmodighet, bekjedenhet, ydmykhet, klokskap osv, tåler såvisst å hentes fram i lyset.

For den vestlige materialistiske kulturen viser klare tegn på dekadense og forfall, enten noen vil se det eller ikke. Finanskriser, klimakriser, askeskyer mm er merkbare symptom på en kultur som har satt seg over naturen og dens tåleevne. Vi må helt klart regne med mer av det og dermed også mer mobbing.

Frykt, uskikkerhet og mangel på goder vil ikke bare føre til mobbing men adskillig verre overgrep og kriminalitet. Og hvordan skal vi sikre oss mot det?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Mette, om det heter ombud, tilsyn eller hva det måtte være, få et eget team som følger opp saker rundt mobbingen!
KrF sitt forslag fikk jo ikke flertall i Stortinget i 2007.
Da får noen fremme et nytt forslag da!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Flotte tanker, men har du ingen konkrete planer er de ikke mye verdt. Den forhenværende nestoren i partiet ditt har jo i disse dager legitimert mobbing med sitt utspill mot tidligere svigersønn. Hvilket betyr at han ikke har sett etterdønningene av sin personlige harme. Han er jo også en av stormobberene i Norge, se tidligere utspill mot nordlendinger og alenemødre.

Ønsker du virkelig å være en forskjell i den patetiske politikermassen, kom med konkrete løsningsforslag, og ikke minst hvordan det skal finansieres uten å ta fra andre grupper.

Men ikke fatt mismot nå, du er dyktig! Synd du er Frp’r bare.. :-)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Alt av forebygging skal jo forekomme tidlig, dvs. at vi må gripe inn i førskolealder. Det er bl.a. i barnehagen vi skal lære våre barn om vennskap og sosial kompetanse. Tiltakene som blir satt i gang i skolealder er som regel “brannslukking”. Da har barna allerede utviklet en upassende atferd som “mobber”, en som ikke har forstått begrepene toleranse og respekt mot andre mennesker. Når dere politikere snakker om tiltakene, tenk på BARNEHAGE, ikke bare skolen. Jeg jobber i barnehagen, og mitt team har klart å snu om problematferd hos to utagerende barn. Begge to av dem fungerer bra sosialt nå etter et halvt år med oppfølging (grensesetting samt positiv oppmerksomhet og ros ved god oppførsel). Dette er kun et eksempel på hvor lite det skal til med tidlig innsats for å lære barn sosial kompetanse og positiv atferd. Jeg har stor tro på at disse to barna kommer til å ha venner i skolen. (og ikke bli mobbere) Dette arbeidet gjorde vi i samarbeid med foreldrene, dvs. at det var samsvar i oppdragelsen hjemme og i barnehagen. Både ansatte og foreldrene var konsekvente og fulgte samme reglene vi hadde blitt enige om.

Ellers vil jeg legge til ang. definisjon på mobbing. Det finnes både aktiv og passiv mobbing. Dere har diskutert det førstnevnte. Det som er mer vanskelig for lærere å få tak i, er passiv mobbing. Det er barn som ikke direkte blir muntlig mobbet eller slått, men de blir ikke sett. De blir ikke valgt, når man leker f.eks. kanonball. Det er de som ikke har venner, de som ikke blir bedt på bursdagsfester, de som ikke blir inkludert i leker i friminuttene.. Bare et punkt å tenke om, når man velger tiltak. I slike tilfeller er det også vanskelig å tenke sanskjoner for skolen/skoleeieren, fordi man ikke kan dokumentere mobbingen. (den er på sett og vis usynlig)

Ellers vil jeg ønske alle lykke til med forebygging av mobbing.. Vil også påpeke at forebygging har også økonomisk effekt. (Vi bruker ikke så mye penger på å sette igang tiltak i skolen eller behandling for barna som allerede er blitt skadet eller mobbere som blir kriminelle slik Mette nevnte tidligere).

P.S. Fokuser på kvaliteten av utdanning av lærere/førskolelærere. De fremtidige ansatte skal også ha riktig holding ang. problematferd. Jeg ser også i mitt felt at man ikke orker å ta tak i problematferd pga at disse barna er så vanskelige.. Man gir opp for lett.. Viktig å bekjempe for disse barna som viser problematferd. Det er kun atferden som det er noe galt med, ikke selveste barnet..

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Mobbing har og vil alltid forekomme.

Det ligger i menneskets natur å “mobbe” andre for å føle seg bedre selv eller fremme sine krav/ønsker.

Gitt hvilket menneske vi er, har vi på en eller annen måte utsatt andre for dette bevisst eller ubevisst.
Faremomentet er når dette blir satt i system.

Vi kan sette inn gitt hvilket “tiltak” i førskole alder eller skole, men resultatet speiler samfunnet forøvrig.

Hvorfor vaske utsiden når innsiden er skitten?

Vi lever i grupper og bekler mange forskjellige roller. Det er ytterst sjelden at noen greier å bare være snill og god i alle disse gruppene.

Det største problemet er tiltak, det vil si at vi allerede er for sent ute, problemet er der og vi må gjøre noe med det før samfunnet lider.

Det finnes nok av velmenende personer som gjennom posisjon greier å overbevise om at tiltak må igangsettes. Og da ofte ut fra et enkeltindivids skjebne.

I vår pedagogiske hverdag evner vi til slutt ikke å tenke selv. Greit nok at vi kan fokusere på sak eller saker, men vi gjør det sjelden ut fra en forståelse om samfunnet som helhet. Vi bare forskyver problemet eller skaper nye.

De største mobberne i dagens samfunn er politikere, pedagoger og livsnytere. De skaper samfunnet.
Og som kjent,De er det vanskelig å gjøre noe med!

Stå på og hold fokus på dette :-)

Enkelt personers skjebne blir lite ivaretatt og slik vil det altid være.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

dissux: Ja mobbing har eksistert i all tid, men det er dermed ikke sagt at vi ikke skal kjempe for å redusere og fjerne denne i dag. Jo mer forståelse, kunnskap og respekt vi har for hverandre, jo mindre vil også mobbingen bli tror jeg!

Fruen: Ja jeg har vært i kontakt med organisasjoner og enkeltpersoner som enten selv har blitt eller er pårørende til barn som er/blir mobbet. I flere tilfeller oppgir de at de føler skoleledelsen har motarbeidet dem og forsøkt å skyve problemet under teppet. Jeg blir nesten litt vemodig når skoleledere, spesielt ved større skoler, slår seg på brystet og sier at det er null mobbing på den skolen. Ikke fordi jeg ikke synes det høres bra ut, men fordi jeg er redd en lukker øynene for det som faktisk skjer ved skolen. For mobbing forekommer nærmest ved enhver skole..

Anja: ja det er flere som savner et støtteapparat hvor elever, foresatte, lærere eller rektorer kan henvende seg for hjelp/råd/støtte/juridisk bistand. Det var nettopp dette vi ønsket å innføre gjennom et skoleombud som aktivt skulle arbeide med dette. Vi får fremme forslaget igjen i neste periode (ikke lov å fremme det samme forslaget to ganger i samme) og håpe regjeringen i alle fall da ser nøvendigheten og behovet for dette!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Dette blir rett og slett for enkelt, Mette Hanekamhaug. Beklager.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Astrid: på hvilken måte?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00