av Mette Hanekamhaug | 23. mars, 2010  

Å lovfeste godt vær til påske

Kampen mot frafall i videregående skole er i full gang, og samtlige politiske partier er opptatt av dette problemet. Regjeringen har nå lansert to ideer for hvordan en kan få bukt med dette; avgiftsbelegging av alle bedrifter + lovfestet rett til læreplass.

Regjeringens løsning på alle samfunnsproblemer synes å være å lovfeste, garantere, kvotere og regulere – vi i Fremskrittspartiet har tro på å stimulere. Et av forslagene regjeringen har tatt til orde for er nemlig å ilegge samtlige bedrifter en ekstraskatt/straffeavgift som alle skal betale, hvorav de som tar inn lærlinger skal få tilbake den innbetalte summen. Med andre ord – de rødgrønne vil innføre ekstra avgifter for alle de bedrifter som ikke evner/ønsker/innehar nok kompetanse til å ta inn lærlinger.

Dette mener vi er helt feil vei å gå. Den store majoriteten av bedrifter i Norge er små og mellomstore. De aller fleste har fem eller færre ansatte. Å tvinge disse til å ta inn lærlinger fremstår for meg som drepen for næringslivet her i landet. Det er forbausende hvor stor kreativitet regjeringen har når det gjelder å pønske ut nye måter å skattelegge landets bedrifter og arbeidsplasser på.  Slik forsøker de effektivt å ta livet at ethvert privat initiativ til innovasjon og nyskapning.

Vi i Fremskrittspartiet tror på å stimulere: det skal lønne seg å ta inn lærlinger. For det første må lærlingtilskuddet økes, slik at det faktisk dekker de reelle kostnadene ved å ta inn en lærling. Slik vil flere bedrifter bli i stand til å ta inn lærlinger. For det andre bør vi kunne opprette en tilskuddsordning, hvor bedrifter som ønsker å omgjøre seg til en lærebedrift får et starttilskudd til dette fra staten. For det tredje vil vår generelle politikk for næringslivet, med avbyråkratisering, lavere skatter og avgifter og avskaffelse av skjemaveldet gjøre det mer attraktivt å starte bedrift, og det blir enklere å få bedriften til å lønne seg. Dermed vil det også bli flere arbeidsplasser i samfunnet generelt sett, noe som igjen vil stimulere til flere læreplasser.

Når det kommer til lærling-”garantien” de rødgrønne nå lanserer, så er den en oppvisning i innholdsløshet. Det blir som overskriften impliserer; nemlig å lovfeste godt vær til påske. Høres veldig bra ut, veldig populært blant folket – null realpolitisk verdi. Regjeringen kan ikke bare vedta at det plutselig skal dukke opp tusenvis av nye arbeidsplasser i landet. De har sittet med makten de siste fem årene og har gjennom disse innført fire såkalte ”garantier” – ingen av dem er oppfylt. Tre av disse, ungdoms-, tiltaks- og oppfølgingsgarantien går direkte på å sikre ungdoms deltakelse i enten utdannings eller arbeidslivet, og den beste oppfyllelsesprosenten er på 60%. Det er ingenting som heter 60% garanti!

Regjeringen kan vedta så mange garantier som de bare vil, men det er ikke Halvorsen som bestemmer om bilverkstedet i Molde har plass til lærlinger eller ikke.

Det første argumentet mot dette er det prinsipielle: Staten skal ikke kunne pålegge og instruere hvem private næringslivsaktører og bedrifter velger å ansette i sin bedrift! Videre har en jo flere bedrifter som verken har økonomiske forutsetninger eller tilstrekkelig kompetanse på området til å følge opp lærlingen. Det er ikke bare å plassere ungdommen ut. Som lærlinger skal de jo også få faglig oppfølging og utvikling i disse årene. På sikt vil dette svekke kvaliteten på den utdannelsen lærlingen faktisk sitter igjen med i fagbrevet. Etter mitt syn vil ikke dette akkurat heve statusen og kvaliteten på dagens yrkesfag.

Et annet moment er at en garantert læreplass vil umyndiggjøre lærlingene. Elevene blir i en slik situasjon passivisert og fraskrevet ethvert eget ansvar for arbeidsinnsats på skolen og ervervelse av kunnskap på området de skal ut i arbeid med. FrP vil stimulere til at elevene faktisk tar ansvar, arbeider for å oppnå gode karakterer, har lavt frafall og er opptatt av å få kunnskap på feltet de skal arbeide med. Ved å garantere alle – uansett resultater, fravær og innsats – arbeidsplass etter to år vil stimuleringen heller gå andre veien.

Lovfestingen fratar samtidig elevene treningen i prosessen rundt jobbsøking, samtidig som det vil fjerne motivasjonen til å arbeide hardt for å oppnå gode resultater for å få en god læreplass. Vi har jo også elever som etter to år på skolebenken ikke har bestått i flere fag, har skyhøyt fravær eller likende. Det kan vel ikke være et mål at alle disse har rett til å oppnå et kompetansebrev de ikke er kvalifisert til? Målet må jo være at alle kvalifiserte søkere skal få læreplass!

Videre ser jeg for meg at arbeidsmiljøet på en plass hvor både lærlingen selv og bedriftens ansatte vet at de er blitt påtvunget å ha lærlingen der kanskje ikke akkurat blir verdens beste.

Det er viktig å sikre flere læreplasser i Norge, da vi vet at flere dropper ut av yrkesfag det andre året nettopp fordi de ikke får dette. Men vi kan ikke her tillate oss en imaginær ”quick-fix” slik regjeringen nå legger opp til. Det vil svekke statusen til yrkesfagene, svekke kvaliteten på yrkesopplæringen og overkjøre det private markedet. Samtidig vitner disse tiltakene om en total ansvarsfraskrivelse fra regjeringen. Allerede på 90-tallet inngikk staten og private en samfunnskontrakt med forpliktelse om å ta inn lærlinger. Det private har oppfylt denne og tatt sin del av ansvaret – det har ikke det offentlige! Det offentlige tar inn langt færre lærlinger enn de skulle, og har sakket totalt akterut. Vi må fornye samfunnskontrakten, og det offentlige må gjøre en langt bedre jobb enn i dag.

Jeg er lei av at regjeringens politikk alltid skal basere seg på å ”ta” alle de andre, legge skyld og ansvar over på private og å lure ungdom til å tro at ting blir bedre ved å vedta en innholdsløs ”garanti” på ting. Regjeringen må våkne opp, slutte med ansvarsfraskrivelsene og forsøke å se på hva som vil fungere.

Slutt med å straffe private bedrifter og næringsliv, stimuler heller! Her ser vi en av de klare ideologiske skillelinjene mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk. Tvang eller stimulans? Tvang eller frihet? Jeg håper dette skillet også kommer tydelig frem for dere lesere.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Forslaget om lovfesta rett til lærlingeplass er ikke noe regjeringa bare har dratt ut av ræva. Det kom som et forslag fra AUF i Sør-Trøndelag på årsmøtet til Sør-Trøndelag Arbeiderparti våren 2009, og ble vedtatt på landsmøtet til Arbeiderpartiet to måneder etterpå. Og grunnen til at forslaget har fått muligheten til å gå hele veien opp fra grasrota og opp til regjeringsnivå, er fordi det er et knakende godt et. I dag går det flere tusen unge på yrkesfaglige linjer som ikke aner om de har noe å gå til etter videregående. Dersom de ikke får et tilbud, vil det være to år rett i dass. Og det motiverer ikke akkurat de unge til å fortsette skolegangen, hvis de halvveis ut i utdanningsløpet ser at det ikke resulterer i en lærlingeplass.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

paal thomas:

Jag är ganska säker på att det är många tusentals elever som går på andra linjer, med en minst lika osäker framtid. Ska man då kanske straffa ALLA bedrifter i hela Norge pga det? Jag hade en annan syn av Ap, än en “fascistisk”. Nu kommer sanningen tydligen fram: Fram med piskorna gott folk – Ap är vid makten och det är dags för kollektiv bestraffning! Ni som snackar så mycket om gräsrotnivån, borde kanske tänka i banorna av gulrot istället. Det är en mer korrekt & human väg att gå.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Forskjellen på yrkesfagelevene og de andre du måtte tenke på apedog, er at de andre i det minste får muligheten til å fullføre utdanningen sin, mens yrkesfagelevene får utdanningen sin spylt ned i dass midtveis, fordi det ikke er noen som vil lære dem opp.

Vi har rett på videregående opplæring i Norge. Det burde også gjelde yrkesfagelever.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Paal thomas: de som ikke får læreplass i dag får et tilbud om et ekstra år på skolen og får slik et tilbud om å fullføre utdanningen. Problemet med denne løsningen er at flere da heller velge droppe ut siden de er motivert for mer yrkesrettet opplæring etter de to første årene. Nettopp dette er årsaken til at Fremskrittspartiet har tatt til orde for å åpne for to år i “lære” i regi av skolen, med utplasseringer og praksis de to årene som vil føre frem til yrkesbrev.

Du sier også “I dag går det flere tusen unge på yrkesfaglige linjer som ikke aner om de har noe å gå til etter videregående. Dersom de ikke får et tilbud, vil det være to år rett i dass.” Vel, dette gjelder også for de som går studieforberedende. Heller ikke disse er garantert arbeid eller kvalifikasjon til videre studier.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Tjohei!

Jeg var i perioden ‘03-05 IKT-lærling, i mitt kull var vi “ansatt” gjennom det som den gang het Lærlingetaten i Oslo. Husker ikke helt eksakt hvordan selve ordningen var, men avtalen var nå slik at vi skulle være utplassert tre dager i en stor bedrift og de restrerende to i en skole som IKT-lærlinger.

I denne store bedriften der jeg og 10 andre lærlinger startet var ingen verdens ting klart. Vi ble flyttet rundt i de første tre månedene og etter flere klager gjennom Lærlingetaten ble det omsider bra. I disse første månedene ble vi mer eller mindre bare brukt som gratis ressurser for å være kundesupport. Det hele endte med at fire lærlinger sa opp før Lærlingetaten satte ned foten, kalte inn sjefen vi jobbet under til et møte og sammen tegnet opp hvordan våre to år skulle se ut før vi gikk opp til fagprøve. Dette endte heldigvis godt for oss som ble igjen.

På skolen der jeg var utplassert, hadde personen som var IT-ansvarlig ingen peiling på IT-systemene skolen brukte, ei heller hvordan man installerte pedagogiske programmer skolens elever skulle benytte i timene deres. Litt vesentlig å kunne vel?
Endte mer eller mindre opp med at jeg som eneste lærling på denne skolen måtte lære opp IT-ansvarlig og bygge ut skolens IT-systemer i mine to år. Hallo? Er det ikke jeg som skal ta fagbrev?
Heldigvis for meg hadde jeg ganske grei peiling på IT før jeg startet som lærling, og var ganske motivert til å hjelpe denne skolen da jeg hadde frie tøyler. Men hvem skulle sagt i fra om jeg hadde gjort noe galt? Ingen, og det er ikke ok i det hele tatt når man jobber med IT på en barneskole når jeg ser tilbake til denne perioden.

Poenget med dette jeg har skrevet over er at de bedriftene som velger å la seg omgjøre til en lærebedrift må kvalifiseres av riktig organ, det må påsees at bedriften holder seg etter det som står i pensum og at lærlingen følges opp av folk med riktig kompetanse. Innehar ikke bedriften personer med nok kompetanse til å støtte en lærling eller to er det lite vits i å ta inn lærlinger. Målet med det hele er jo å få flere kompetente og faglig dyktige folk innenfor flere fagfelt her i landet. Da holder det ikke bare med å la bedriftene få en økonomisk premie og senere fraskrive seg ansvaret for lærlingene de tar inn.
Til slutt vil det ende opp med at like mange velger å droppe av, av de som får en lærlingplass og de som ikke får det. Da har man virkelig trykt to år godt ned i klosettet spør du meg.

Jeg var heldig, mange andre fra mitt kull var ikke like heldige.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00