av Mette Hanekamhaug | 18. mars, 2010  

Statusen til læreryrket

Læreryrket og dets status har vært oppe til debatt flere ganger de siste årene. Rekruttering av flere til læreryrket er en stor utfordring, og er noe som må økes i tiden fremover skal vi klare fylle gapet etter de mange som går av med pensjon de nærmeste årene.

 
Lønn blir ofte sett på som en avgjørende faktor, og som en kan lese av artikkelen http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____23151.aspx har flere påpekt at dette er en viktig motivasjonsfaktor for å gå inn i læreryrket. Men samtidig viser flere forskningsresultater fra de siste årene at ungdom i stadig større grad velger utdanning og yrke etter interesser og mulighet for selvutvikling/realisering. Det er altså et helt sett av motivasjonsfaktorer som må være på plass.

 
Utdanning, og kvaliteten på denne er det viktigste området i samfunnet vårt– og for den videre utviklingen av det. Læreren er den absolutte viktigste faktoren når det kommer til læring og motivasjon for elevene. Det betyr at læreren innehar en av de viktigste og mest fundamentale jobbene i dagens samfunn. Læreren innehar en nøkkelrolle i arbeidet med å få Norge til å bli et ledende kunnskapssamfunn.  Med dette i tankene er det rart ikke læreryrkets status er høyere.

 
Læreryrket i Norge blir ikke sett på som et høystatusyrke. I Finland derimot er læreryrket svært vel ansett og regnet som høystatus. Lærerne i Finland er forholdsvis godt lønnet, men minst like viktig er det nok at lærerens viktige rolle er anerkjent. I Finland har lærerne autoritet i klasserommet. De er sterke ledere, og bråk og disiplinproblemer slås effektivt ned på. I tillegg er utdanningen lengre og løsningene i skolen bedre. Jeg tror dette er veien å gå også her.

 
Vi må ha obligatorisk 5-årig masterutdanning på lærerstudiet. Slik får en mer tid til faglig profesjonalisering, samtidig som det gir rom for viktige fag som klasseledelse og konflikthåndtering. Dette er viktig for å bygge opp en lærers selvtillitt slik at vedkommende blir en autoritetsperson i klasserommet. For jeg tror det er her gjenreisningen av lærerens status i samfunnet begynner – i klasserommet blant elevene.

 
En heving av kompetansekravet og utvidelse av utdanningen vil også generere høyere lønn til yrket. Videre vet en at lønningene i privat sektor generelt er høyere enn i privat, og således vil Fremskrittspartiet ønsket om konkurranseutsetting også i skolesektoren bidra til å øke lønningene til lærerne både for de ansatt i det offentlige så vel som i det private.
Lærerutdanningen må også ha en skikkethetsvurdering. Jeg kjenner ikke til noen høyskoler med lærerutdanning som har dette. Jeg har spurt flere, hvorpå svaret ofte lyder at; vi foretar jo evalueringer av dette underveis. Men ingen har klare regler, målinger eller rutiner for hvordan en persons skikkethet for yrket vurderes, og hva en eventuelt skal gjøre når hvor dette åpenbart ikke er tilfelle. Disse personene skal ha ansvaret for undervisningen av våre barn – da skal det også stilles klare krav til de som skal utføre denne jobben.

 
Videre må vi fjerne samfunnets oppfatning om at lærerne er en vernet yrkesgruppe. Første skritt for å gjøre dette er å sørge for at den faktisk ikke er det! De aller fleste av oss har vært borte i lærere som absolutt burde vært i et annet yrke. Likevel er det tilnærmet umulig å fjerne dårlige lærere fra stillingene. De få som ikke fungerer i jobben og som en ”aldri” blir kvitt er med på å ødelegge for det store flertallet av lærere som gjør en god jobb. Vi må fjerne den misforståtte kollegialiteten i lærerkorpset, og få et system som synliggjør den enkelte lærers prestasjoner. 

 
En måte å gjøre dette på er at skoleledelsen bedre følger opp de faglige resultatene læreren oppnår i sine klasser. Eksamensresultater, prøver og liknende gir en pekepinn på det faglige utbytte elevene faktisk har av undervisningen, og vil også vise om læreren fungerer godt og tilstrekkelig i sin rolle som kunnskapsformidler.

 
De som velger læreryrket vil jeg si at har en genuin interesse av å gi av seg selv. De får inspirasjon av å lære bort, se utvikling hos sine elever, arbeide med mennesker. Det å kunne stå opp hver dag, gå på jobb og se at ditt arbeid betyr noe er utrolig viktig. Slik sett må nettopp lærerrollen være en enorm glede og inspirasjon, og også en av grunnene til at jeg selv (skal jeg nå innrømme) alltid har sett på yrket som forlokkende. Da jeg var liten og alle sprang rundt og skulle bli politi og brannmann; ja da skulle jeg bli lærer. Fordi jeg ser de fantastiske sidene ved yrket og hvor mye det må gi i hverdagen.

 
Men da må også statusen og autoriteten til lærerne, både i klasserommet og i samfunnet for øvrig, heves!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er enig med deg. Har kommentert på mange blogger som kommenterer læreryrket.

Faktisk så er dette fordi jeg har bestemt meg for å bli lærer selv. Og dette til tross for den lave statusen og den dårlige lønna. Du skjønner, jeg kunne nemmelig begynt å arbeide privat i industrien nå og om noen år hadde jeg tjent det dobbelte av hva en lærer tjener, og jeg hadde hatt langt større status (Er utdannet sivil ingeniør)

Likevel kjenner jeg at jeg brenner for å få litt mer kunnskap inn i skolen, for å gjøre naturfag spennende for elevene, for å endre holdinger og for å trigge det samme i disse unge som det som ble trigget i meg når jeg var på deres alder. Det å jobbe med mennesker og å kunne påvirke disse, er det som driver meg. Og ellers… Vel, la oss si at jeg ofte blir møtt med: Hva? Skal du bli lærer? Hvorfor vil du det? Du er jo sivil ingeniør?

Tja, hvorfor skulle man ville det, når den generell holdningen til læreryrket er sånn?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Er det bare jeg som ser selvmotsigelsene i dette innlegget? Tror du at det å gå læreren og dens resultater i klassen i sømmene hvert semester(?) vil gjøre det attraktivt å bli lærer?

Det er uansett lett å slenge tomme tanker ut i lufta. Hvordan det skal gjøres i praksis er en annen sak. Skal hvert fag måles? Hvordan skal dette måles i fag som kunst og håndverk, mat og helse og kroppsøving? Jeg ser for meg en kommunalt utvalgt gruppe med kokker som reiser rundt på skolene for å se om undervisningsopplegget og maten som mat og helse-læreren presterer er godt nok. Svidde pannekaker? Sparken.’

Løper tre av elevene tregere enn anbefalt på 60-meteren, må kroppsøvingslæreren pakke sekken?

Må samfunnsfaglæreren legge lærerkarrieren på hylla dersom elevene ikke har forstått seg på yanomami-indianernes levesett (aktuelt stoff fra sjuendeklassebok i samfunnsfag)?

Det jeg opplever i min lærerhverdag er at jeg og mine elever blomstrer mest under frihet. Friheten til å velge selv hvordan vi skal legge opp dagen, uten å måtte passe oss for at rektor skal måle oss. Vi blir allerede målt i tidstyven “nasjonale prøver”, det er nok.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

De som har gode lærere vil kanskje selv bli lærere. De som har middelmådige eller dårlige lærere… ja de sender de videre til neste kull.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Morsomt at du nevner dette med at de som har gode lærere, selv vil bli lærere. Det er nettopp dette som er tilfellet med meg. Jeg hadde en fantastisk lærer på ungdomsskolen i norsk og samfunnsfag – og det er nettopp disse fagene jeg nå er ferdig utdannet i. Kjæresten min derimot, ser tilbake på ungdomsskolen med grøss og gru. Klassen var fryktelig urolig, og læreren klarte ikke å ta tak i problemene. Han synes jeg er gal som har gått inn i dette yrket!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kvifor valgte du å bli stortingsrep.? Fordi du ville det eller du synst samfunnet trengte ein til? Me må fjerne dårlege lærara (veldig enig med deg) og skaffe nye frå kest? Færre vil bli lærara og velge etter det dei ER INTRISERT i!

Yanomami-indianernes levesett? Går i 9.kl og har aldri høyrt om det eller vist om dei. Kansje viss dei ikkje skal gå ned i kvar detalj som finst, då kan det fort verte lettare å ikkje skape skuletapara.

Skuleprogramet vårt passer veldig bra synst eg. Det vert aldri for masse å gjere og ein forstår lett kva som skjer. Den dumaste eleven vår har rundt 3 i snitt, som eg ser på som bra for kva snittet i klassen ligger på.

Lærara kan fint få det veldig høygeleg og. Trivlige overnatingsturar, elevar som endelig får ting til, andre turar, m.m. Istaden vil de berre sette høgre og høgre krav til dei stakkarane som faktisk vil værre lærara. De oppfatest som om de vil fjerne alt som gjer at skulen vert moro og elevar faktisk kan glede seg til skulen.

Det som Ole seier er veldig fornuftigt. Skal me målest? Har me ikkje NOK prøvar frå før? Og då: kest vil du at me skal de skaffe nye? Lærara er ein viktig resurs som vert mindre og mindre populær. Lærar er ikkje noko dei fleste vil bli.

Eg ser at fleire vert skule tappara og krava til lærarane vert større og dei får meir informasjon å formiddle. Kven vil bli lærara med stadig større og større krav om kunnskap, som gjer at ein må ha 6 i snitt for å bli det? Men det verste elevar ser med lærara er at det skal formiddle meiningslaus kunnskap som du aldri vil ha brukt for. Men ein lærar har ein god status i vår skule, eg trur dei først og fremst treng ein bedre status i samfunnet og noko bonus til diss viktige personane.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Anders: Jeg er forsåvidt enig med deg. Poenget med en god lærer er at kunnskapen ikke skal virke meningsløs. Det er å få den interesant, knytte den til livet til de ulike personene, både det de har nå og det de kan komme til å ha i fremtiden :)

Sånn som det er nå, så virker det som om det å lære ikke er morsomt i seg selv, og det er skolens problem: å gjøre læringen interessant og morsom. Derfor må man få inn folk med nok kunnskap og nok erfaring til å faktisk få til dette. Folk som kan vise til noe annet en kjemiske formler og utregninger, folk som kan ta deg med inn i historien og ikke bare sitte der å pugge årstall. Jeg tror at en god bakgrunn og et godt engasjement, i tillegg til gode pedagogiske egenskaper, er det viktigste for å få til dette. Og for å få inn slike personer, så må faktisk kravene høynes litt (jeg sier ikke at man skal ha 6′er i alle fag), og driven til de som vil bli lærere må bli større :)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg er enig med at skikkethet må få større fokus i utdanningen. Men dette med dårlige lærere må en være forsiktig med. Det er ikke bare å si at du er en dårlig lærer du kan ikke jobbe som lærer mer. Om en snakker med lærere vil en fort finne ut at de aller fleste lærere har hatt klasser som har vært vanskelige og klasser som har vært ypperlige. Vi er alle mennesker og det er ikke alle mennesker som passer sammen. Dermed kan en få en klasse der dynamikken ikke stemmer og aldri vil stemme helt, fordi det blir en spenning der. Det har med personlighet å gjøre. Men om en stadig får klager på en lærer, observerer læreren og finner ut at han/hun ikke svarer til det en krever av profesjonen bør en lettere kunne gi den sparken. Men en skal være forsiktig, se over tid, ulike situasjoner og klasser. En dårlig lærer for en klasse kan være en fantastisk lærer for en annen klasse. Så ikke ta for lett på det, det er MYE som spiller inn!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

vesla_: Flott å høre at du ønsker å bli lærer! Da jeg studerte tok jeg organisasjonspsykologi og ledelse, og vi lærte her teorier i forhold til indre og ytre motivasjon. Ytre motivasjonsfaktorer som lønn kan få deg til å prestere bedre og lokke deg til et spesifikt yrke, mens den indre motivasjonen – virkelig lysten til å gjøre en god jobb og se verdien i det – det er det som får deg til å bli i jobben og gjøre en god jobb =)

ole: Nei, jeg ser ikke selvmotsigelsen i dette med at det vil gjøre yrket mer attraktivt selv om en måler lærerens resultater. I alle yrker i dette landet, det være seg advokat, snekker, murer, politiker eller andre blir en til stadighet målt og vurdert for jobben du gjør. Dette burde jo være en selvfølge, hvorfor skal ikke lærere, i likhet med alle samfunnets yrkesaktive, bli vurdeert og målt i forhold til jobben de gjør?

Sara: Her kommer du med noe jeg mener er et godt poeng; nemlig at de som har gode erfaringer fra skolen og sine lærere fra før gjerne ser på yrket som mer attraktivt senere! En god lærer motiverer og stimulerer elevene til å lære, og viser samtidig de fantastiske sidene ved det å være lærer. Jeg har selv vært veldig heldig med mine lærere, og dette har nok bidratt til måten jeg ser yrket på nå i dag også =)

Anders: Jo prøver har vi en del av i fagene. Men det hjelper vel ikke med utallige prøver og tester dersom en ikke følger opp de resultater disse faktisk gir? En bør bruke disse som et nyttig verktøy til å både spore fremgang, evnt tilbakegang, hos det faglige for eleven, men også hvordan lærerens læringsmetoder og læringsevne til klassen er gjennom året.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Vesla_: Det er en viktig utfordring lærerne står overfor, hvordan gjøre undervisningen mer interessant og relevant for elevene. Her mener jeg spesielt vi har lang vei å gå når det kommer til yrkesretting av yrkesfagene! Fagdidaktikk er og blir viktig i lærerutdanningen!

Sarah: godt poeng, det ligger i menneskets natur at vi passer bedre overens med noen og dårligere med andre. Trynefaktor skal på ingen som helst måte spille inn i en skikkethetsvurdering! Den måtte gå på objektive, nøytrale kriterier som må klare å se hvorvidt personen er i stand til å undervise, formidle faglig kunnskap, knytte kontakt med elevene osv.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Helt enig, for den viktigste ressursen vi har er ungene. Forsømmer vi dem, forsømmer vi hele samfunnets fremtid. Man har siden sist på 60 tallet kjørt les affaire pedagogik i skolene, hvor det var ungene og deres foreldre som satte dagsorden, lærerne har måtte spørre foreldrene om hvordan de skulle undervise, hvilke bøker man skulle bruke, for det var demokrati, selv om mange de her foreldre var nærmest analfabeter. Akkurat som hvis man kommer til legen, og legen sa at det her var måten man behandler sykdommen på. Så skulle man si til legen, at det bestemmer jeg selv, for du har ikke mere forstand på det enn jeg, eller belære bilmekanikeren om hvordan man reparerer en bil.
Heldigvis begynner tingene og forandre seg, det har visst gått opp for politikerne, at det er lærere og pedagoger som har forstand på det som foregår i skolen, ikke faren som er lagerarbeider, eller mor som sitter i kassen på Rema. Fremdeles har foreldrene allt for mye de skulle ha og si i skolen, man kan ikke bare innføre sanksjoner overfor mobbere og andre som ødelegger undervisningen, men det går fremover. Hvis ikke man igjen lar de profesjonelle bestemme arbeidsgangen i skolen, men lar kvervulantiske foreldre sette dagsorden, gidder ikke de unge og utdanne seg til lærere og pedagoger. Mange har jo selv opplevd dagens helvete i skolen, hvor læreren bare får en fuckfinger. Og her har lønnen ikke minnst og si, og ha et steinhard arbeide, spesiellt psykisk, er ikke tiltrekkende hvis en blir avspist med almisser. Det burde politikerne forstå, men med deres begrensede vidvinkelsyn, kan man nok ikke forvente det. De er mere opptatt av hvor når de skal gi seg selv det neste lønnstillegg, eller den neste “studiereise” til Caribien eller New Zealand, der skal de nok studere hønsehold eller lignende. Eller kanskje skolepolitik, you never knows.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Øh, Anders, håper at ungene ikke skal bli tvunget til og skrive og lese på den kunstige dialekt man kalder nynorsk. Når folk skriver på den her dialekt, gidder jeg nesten ikke og kjempe meg igjennom, det er som og lese en ordblinds skrift. Det er da mye lettere og lese svensk, enn det her. Nynorsk er et totalt unødvendig fag, og spill av elevenes tid. Hvis folk vil skrive dialekt, er det ok. men at det skal være et fag i skolen, er langt ute i hampen. I min dialekt er det nok mest nynorsk (nordlending), men det behøver jeg ikke og undervises i, det kan jeg skrive selv. I Danmark hvor jeg bor, er det mange og nesten uforståelige dialekter, men heldigvis er ikke ungene påtvunget og lære disse, men ingen hindrer dem i og skrive det på sms,er ol. Sånn burde det også være i Norge.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg tok selv lærerutdanning for ti år siden, og da var det ikke jobb å få i byene for de nyutdannede som startet med null ansiennitet. På min hjemplass gikk det lærere ledig som hadde tretten års ansiennitet! Også var det lønnen da. Hvorfor jobbe som lærer når du kan tjene like mye som sykepleier eller annet av mye kortere varighet og omfang. Har du f.eks. fagbrev (videregående skole) tjener du i mange tilfeller bedre enn en lærer med minimum fire års høgskoleutdanning. Jeg husker godt min egen misunnelse overfor de som fikk betalt utdannelse og nærmest garantert jobb når de var ferdige. Men der er vi jo inne på det offentlige kontra det private og så videre… Jeg er enig i mye av det du skriver, blant annet i forhold til oppsigelse av folk som ikke duger. Hvem har vel ikke opplevd yrkespersoner som åpenbart burde gjort noe helt annet? Men det er likevel feil å si at norske lærerhøyskoler ikke har en skikkethetsvurdering, selv om den kanskje ikke er nok formalisert og enhetlig høgskolene immellom. Studentene blir grundig vurdert av mange praksislærere gjennom studietiden, og dette er praksislærere som har lang og variert fartstid i yrket og som vurderer studentene i forhold til spesifikke krav. De som stryker, klager ofte og får nye praksislærere. Noen stryker flere ganger og blir på den måten luket ut av utdanningen. Jeg husker at det var flere på mitt kull som ikke klarte seg gjennom praksis og som ikke fikk fortsette. Lærerne må dessuten få større sanksjonsmuligheter i forhold til å slå ned på bråkete elever og elever som bedriver mobbing. Tankegangen rundt en enhetsskole i Norge er dessuten mislykket. Elever med store adferdsproblemer og alskens diagnoser skal fungere side om side med klassens øvrige elever. Dette blir ofte forsøkt løst med at man bruker ekstra ressurser for at de med adferdsproblemer skal kunne fungere i klassen, dette til tross for at det går ut over kvaliteten på undervisningen generelt og det øvrige samholdet i klassen. De som taper mest på dette er de som ligger litt bak teoretisk, og de som er spsielt flinke. Men det gjør noe med samholdet og stemningen i en klasse også. Har riktignok jobbet ett år som lærer for mange år siden, men arbeidsbyrden var for stor i forhold til antall arbeidstimer. Der jeg jobbet, var det vanlig å jobbe på lørdagene og til sent på ettermiddagen bare for å komme ajour! Da jeg tok utdanningen ble lønnen økt for å bedre rekrutteringen, og det resulterte i at nyutdannede ikke fikk jobb. Disse, meg selv inkludert, – jobber i da i andre yrker der det er ofte like god lønn og mer fritid. Mange tror jo at lærerne har fri hele tiden, jeg forstår ikke helt hvor dette kommer fra.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Enig i mye av det du skriver. Men unødig tidsbruk i skolen bør bort. Enkelte lærere bruker mye viktig tid til å være psykologer for elever OG foreldre. Sørg for et apparat som kan fange opp og gi særskilt hjelp til de som trenger det slik at læreren kan gjøre det de har utdannet seg til: lede elevene til høyest mulig måloppnåelse ut fra sine evner slik at de blir gode skatteytere og dugende foreldre.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

For ordens skyld: skikkethetsvurdering er noe alle høyskoler med lærerutdanning holder på med – og det er vi da også (naturligvis) lovpålagt å gjøre.

Hvis det virkelig er lærerutdanninger som ikke bedriver skikkethetsvurdering av sine studenter, bør departementet gripe inn.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Charlie: Enig med deg, godt samfunnet endelig ser læreren som den aller viktigste faktoren for læring og motivasjon i skolen! =)

Rune: Ja læreryrket har for dårlig betalt, og med 5-årig utdanning og mer konkurranse inn i skolen vil dette også bedre seg. Videre er meg helt enig med deg i det at for å opparbeide autoritet og respekt for læreren må lærerne også få flere sanksjonsmuligheter i forhold til elevene (og før noen begynner dra inn det; nei vi er ikke for fysisk avstraffelse av elever). Mobbing i skolen er et enormt problem i skolen, og en har dessverre utallige eksempler på mobbing blant elever hvor lærerne ikke har grepet inn. Undersøkelser har vist at flere av lærerne er usikre på dette området, da temaet knapt er berørt i lærerutdanningen. Uten opplæring eller informasjon i konflikthåndtering og hvordan en skal gripe tak i slike situasjoner gjør at flere lærere vegrer seg for å ta tak i situasjonen.http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=597687

Du peker også på disiplinproblemer i skolen, og at noen elever har store adferdsvansker. Dette er en stor utfordring som i alt for liten grad blir berørt i den offentlige debatt i dag. Vi i FrP har tatt til orde for å åpne for flere forsterkede skoletilbud som kan ta vare på og følge opp bedre disse elevene, med mer faglig spesialisert helsepersonell som har kompetanse på området. Slik slipper vi tilfeller hvor 1 eller 2 elever med kraftige adferdsproblemer ødelegger for de 28 andre i klassen, samtidig som at disse får tilbud om personell som er faglig spesialisert på hvordan disse også skal få læringsutbytte i skolen. Se for øvrig FrPs tidligere fremmede forslag i forhold til uro- og disiplinproblemer i skolen: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2006-2007/dok8-200607-113/5/

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Proff: Enig, tidsbrukutvalgets konklusjoner vedrørende tidsbruk i skolen var entydig i den forstand at den pekte på at lærere og skoleledelse i dag har flere arbeidsoppgaver, møter og andre “utenom-undervisning” saker de arbeider med. Vi er opptatt av at læreren skal få mest mulig tid til å gjøre jobben sin – nemlig kunnskapsformidling og oppfølging av elever! Vi må ha flere voksenpersoner inn i skolen, både for å ta seg av administrative og organisatoriske oppgaver i skolen, samt flere pedagoger, miljøarbeidere, helsesøster, rådgiver etc. Dette vil avbelaste en del av arbeidsoppgavene som lærerne har i dag og frigjøre mer tid.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Im not a great fan of your party, to be honest, but:

“Videre må vi fjerne samfunnets oppfatning om at lærerne er en vernet yrkesgruppe. Første skritt for å gjøre dette er å sørge for at den faktisk ikke er det! De aller fleste av oss har vært borte i lærere som absolutt burde vært i et annet yrke. Likevel er det tilnærmet umulig å fjerne dårlige lærere fra stillingene.”

I applaud you, madam.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Gode lærere er mangelvare i grunnskolen, videregående skole og ikke minst på høgskoler rundt omkring i landet. Jeg synes dine tanker om at lærerne ikke skal være urørlige er kjempe god, og det er mange dårlige lærere som bør fjernes fra sin post. Mange lærere i dag går i rutine, og ser ikke elevene, desverre skjer ikke dette bare i grunnskolen, men også på høyere trinn.

Jeg går andre året på allmennlærerutdanningen, og gleder meg til å komme meg ut i jobb! Jeg gleder meg til å få lov til å undervise og få møte elevene. Jeg er en av de heldige som har fått lov til å reise til Malawi for å ha praksis, og har sett hvor viktig det er å ha en utdannelse. I Norge er ikke problemet så stort, for Norge er et rikt land, og har råd til å hive penger rundt via NAV, mens i de fattige landene, som Malawi, kommer man ingen vei uten utdannelse og jobb. Det er viktig at elevene får det læringsutbytte de skal ha, og helst litt til, og ikke får det slik som oss lærerstudenter som halvveis sover i forelesninger. Vi trenger gode lærere vi også, for hvordan skal vi bli disse gode lærerne som trengs, hvis vi ikke finner inspirasjonen noe sted?

Den beste læreren får til og med det kjedeligste du vet til å bli interessant. Det er den læreren jeg har lyst til å bli! Uansett om lønnen er dårlig.. For at en lærer skal være en god lærer kan ikke ytre motivasjons faktorer som penger være en del av det, det må være den indre motivasjonen som styrer her. For penger, hvem vil vel ikke ha det da?? Det er jo det vi lever av i dette landet.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Så lenge lærerne betraktes som elevenes tjenere, blir det en utfordring. Husk at alle elever har krav på tilrettelagt opplæring. Jo finere ord dere lager for elevene, jo verre blir lærererns status. Kanskje er det en ide å droppe enhetsskolen?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det der er bare tull…
De bør først begynne å jobbe 37,5 timers uke som resten av Norge og Folk flest..
Likeledes, bør de ikke ha mer ferie enn folk flest..
Sier de retter oppgaver hjemme, hvorfor ikke gjøre der hvor kunden (eleven) er??? da kan de yte hjelp til elver med lekser, oppgaver og lignende..
Det kan jo inngå i deres arbeidstid…
Villig til å diskutere læreryrket, lønn og status, men da bør de innrette seg mht arbeidstid, ferie og røde dager etter det samme som folk flest…
Dessuten er de uoppsigelige, uansett om de er dyktige eller ei…
Jobb litt m det du Hanekamphaug

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Spørsmål fra Hanekamhaug: Dette burde jo være en selvfølge, hvorfor skal ikke lærere, i likhet med alle samfunnets yrkesaktive, bli vurdeert og målt i forhold til jobben de gjør?

Ole svarer: Vi lærere blir målt hver dag. Det sitter 20-30 elever i klasserommet som hver dag som skal lære seg pensum. Jeg blir målt i elevenes trivsel, oppførsel og skoleresultater hver eneste dag! Ikke kom her og fortell meg at jeg ikke blir målt. Det skjer rundt 25 middagsbord fem dager i uka, og jeg skal love deg at det kommer tilbakemeldinger om noe ikke skulle være tilfredsstillende. At det skal bli tredd en ny tidstyv ned over hodene våre ser jeg ikke vitsen med.

Kommentar fra Hanekamhaug:
Nei, jeg ser ikke selvmotsigelsen i dette med at det vil gjøre yrket mer attraktivt selv om en måler lærerens resultater.

Ole: Les setningen din høyt, sier jeg ofte til elevene. Hva er det du egentlig mener? Skulle å bli målt av sjefen gjøre det mer attraktivt å bli lærer? Logikk?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Klart det skal stilles høyere krav til lærerutdanninga. Sammenlign den norske skolen og den franske (i norge). Hvordan kan det ha det seg at elever ved den norske skolen kan halvparten av det de på den franske skolen kan (matte/kjemi osv osv)? Hvordan kan det ha seg at norske elever blir tillatt å bråke i timene og sitte og vippe på stolen uten et snev av respekt for læreren?
Folk er så redde for “den tapte barndommen” at lek og morro blir viktigere enn å LÆRE (=det man går på skole for å gjøre)….Det mest forstyrrende er vel at norske lærere, enten i samfunnsfag eller norsk ikke kan grunnleggende norsk gramatikk??? Og hvorfor er det viktigere at “innholdet” er godt enn at språket er på trynet? Disse rødstrømpelærerne vil jo ikke “drepe skrivegleden” ved å sette røde streker der det er FEIL.
Hilsen en som synes det er pinlig at en 9 år gammel gutt på den franske skolen kan mer enn en 14 åring på vanlig kommunal skole.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Väldigt bra Mette! Med FrP finns det verkligen hopp för framtiden! :)

Dagens barn & ungdom, är morgondagens makthavare! Faktum.

Viktigheten av föräldrarnas roll för barnens uppfostran, borde vi väl inte ens gå in på, men utöver de, så är det lärarna som har den största rollen under dessa formande år.

Arbetstiden bör såklart vara tid då barnen är i skolan + annat administrativt, såsom möten och förberedande jobb osv. Den “extra ferien” som vissa tydligen reagerar på, borde kanske fungera som en bonus, kanske just för att göra yrket mer attraktivt, men de som själva har jobbat som lärare, vet att det är väldigt slitsamt och den tiden är välbehövlig för att inte bli totalt utbränd! (många slutar som deprimerade/alkoholister)
Det är lika viktigt inom den här yrkesgruppen som i många andra, att man inte “tar med sig jobbet hem”. Så självklart borde rättning av prov osv ske på skolan.

Vem som helst med tålamod, kan ta sig igenom studier. Därmed gör inte det alla som studerar till lärare, till lämpliga lärare! Därför borde det utöver säkerhetsklareringen också förkomma ett eller flera personlighetstester, för att se vilka som kan komma in på programmet.

Inre och yttre motivationsfaktorer är viktiga för att få fler in i yrket, absolut, men man får också se till att det inte blir för avskräckande för folk heller, med f eks en alltför lång studietid. Det är nog viktigare med kvaliteten på utbildningen lärarna får, än själva längden på den.

Ole: Att ditt jobb evalueras, kvalitetssäkrar yrket! Du måste väl vara enig i att det inte alltid är det smartaste att fråga dina elever om du gör ett bra jobb? Där spelar nog mycket av dina personliga egenskaper stor roll.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Helt enig.Det har blitt sånn at om du ikke kan bli noe annet blir du lærer .
Det hele begynte for en del år siden da snitte for å komme inn på lærerskolen blei skrud ned.
Men lærerene har litt seg selv og takke mener jeg

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

jaa9: Min søster er lærer og hun bruker langt mer en 37.5 time på jobben sin i uka og etter alle reformene (papirarbeid) har det bare blitt verre. Nå bruker hun helgene til å planlegge undervisningen og ta igjen alt hun ikke rakk å gjøre i tiden sin på skolen. Jobber du i helgene om jeg tørr spørre? Skal jeg gjøre et anslag vil jeg tippe at hun jobber over 50 timer i uka. Hun startet, ivrig, klar for oppgaven, motivert, men etter bare 4 år er hun sliten, på randen til utbrent. Å si at lærerne ikke fortjener den ferien de får, når jeg ser hvor godt det gjør min søster, blir rett og slett litt dumt i mine øyne.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Veldig mye snakk om å rekrutere nye lærere. Men kanskje man også snart må tenke på å beholde de lærerne man allerede har. Etter 12 år i yrket er iallefall jeg ferdig. Og jeg vil ikke anbefale noen å bli lærer. Dette til tross for at jeg elsker å stå i klasserommet og har møtt nesten bare fantastiske ungdommer. Bare så synd at det å undervise er bare 50% av jobben. Etter 12 år uten en eneste klage, prikkfri vandel, blir man som lærer konstant mistenkeligjort. Alt må dokumenteres. Kan du ikke dokumenter, blir du ikke trodd. I tillegg må du i en hver sosial setting forsvare deg som lærer mot alle de som en eller annen gang har hatt en dårlig lærer. Du er aldri ferdig med jobben, det er alltid noe mer du kan gjøre. Uten om fra elevene, får du aldri skryt, takk, eller anerkjennelse. Men du blir stående som ansvarlig for nesten alt som er galt i samfunnet. Har sammfunet et problem er det alltid skolen som må gjøre noe bedre; rus, overvekt, rasisme, trafikksikkerhet, osv
Nei, jeg har fått nok. Til alle lærerspirer vil jeg bare si: Kom dere bort så fort som mulig…. Utbrendthet er eneste framtidsutsikt.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kristin: Som sagt; “många slutar som deprimerade”.

Behåll gärna dina negativa ord för dig själv, eller dela dem kanske hellre med en psykolog. Du fokuserar på utbrändheten (vilket jag förstår, om du är i den situationen), men försök istället komma med förslag på vad man kan göra för att undvika den i framtiden, istället för att avråda alla från att bli lärare! Läraryrket har hjälpt till att driva mänskligheten framåt i alla generationer. En bra lärare, är en vän av kunskap, som han/hon i sin tur glädjeligen borde kämpa för att sprida vidare. Inte ge upp.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Mette, Lengre lærarutdanning!! Lærerutdanninga er lang nok. Problemet er at den ikke er effektiv nok. Vi må se på innholdet i utdanninga og tidsbruken. 4 års effektiv utdanning er rikelig nok. Tenk på hva det koster for samfunnet og den enkelte student å måtte være ute fra arbeidslivet så mange år . Forundrer meg stadig at dette makter ikke politikere og andre “eksperter” å evne. Evaluer lærerutdanninga og sjekk opp tidsbruk og dødtid. Kanskje finner en ut at det er nok med 3 års utdanning?

Displin i skolen: Nok en gang er det skolen som må løse alle problem. Har enda ikke hørt en politiker tørre å si at vi foreldre har det største ansvaret her. Det er vi som har ansvaret for våre “håpefulle” og det er vi som må sette grenser for våre barn og ikke overlate all oppdragelse til skolen. Men politikere er selvfølgelig redde for å miste stemmer i valg og da er det mye lettere å legge ansvaret over på skolen og lærerene.

Kvalitet på lærere: Her det nok som i alle yrker. Det finst både dårlige og gode lærere ,som det finst dårlige og gode tannleger, politikere, bilmekanikere osv. Det er igjen en kortslutning å tro at ved kun å evalure en klasses resultater så vil det det gi et rett inntrykk av hvor god eller dårlig læreren er. Her spiller det inn mange faktorer. Hvor godt elevmaterial skal læreren jobbe med. Har vi foreldre lagt forholda godt til rette for at det er gangs folk som møter på skolen osv.?

Status til Lærerne: Her må jeg si at Dere politikere er nok de som snakker statusen til læreryrket mest ned. Stadig vekk kommer det utsagn fr dere om at lærerne er for dårlige, norsk skole er elendig ,norske elever skårer dårlig på nasjonale tester , lærerne må ha lengre utdanning osv.osv. Som oftets kommer dette fra politikere som ikke har noen erfaring i lærereyrket eller noen lærerutdanning. Dette er i alle fall ikke med på å høyne statusen og bidra til at flere vil satse på lærerutdanninga.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hva sier du Mette, til at det finnes hundrevis, om ikke tusenvis av 18 og 19 åringer som jobber som lærere i dag? Jeg kjenner flere på min egen alder i 1990 kullet som begynte å undervise matte, engelsk, norsk osv på barneskolen rett etter de selv fullførte videregående i en alder av 18.

Er det dette som er Halvorsen sin taktikk? Sende inn 18 åringer som lærere for å nå 1 lærer per 15 elev?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Stine: takk for virkelig inspirerende innlegg!!

Torfinn: synd å høre ditt perspektiv på yrket slik. En skal huske på at det faktisk ER fokuset på elevens læringsutbytte som må være det viktigste. Statusen til læreryrket blir ikke dårligere fordi deres arbeid handler om å gi våre barn og oppvoksende generasjon en best mulig utdanning.

Ole: vi blir som sagt alle målt hver eneste dag i jobben vår. Vi politikere er jo selv gjenstand for diskusjon og blir målt på hver eneste ting vi sier/mener/gjør/arbeider for hver eneste dag. Og det er bra! For det får oss til å yte bedre og strekke oss lengre i å gjør en best mulig jobb for de vi er ansatte for. I lærernes tilfelle; elevene.

Kristin: synd å høre at dette er tankene og erfaringene du sitter igjen med etter mange år i yrket. Vil beklage det at du oppfordrer andre til å ikke bli det – tror ikke slike oppfordringer vil rekruttere flere til yrket. En må huske at måten vi omtaler yrkesgrupper påvirker samfunnets generelle holdning til det! Og der har vi alle et ansvar.. Honnør til apedog sitt poeng!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Uten å ha lest alle synspunktene må jeg bare si dette: Det første som må bli forandret med læreryrket er selve lærerene.
Standarden på lærere i dag er ikke på langt nær av det nivået som trengs.
Jeg har gått på skole i 12 år, og på den korte tiden har jeg møtt uhyggelig dårlige lærere.
Generelt sett har jeg god forståelse for fag, men med matte f.eks.
Jeg satt foran ei klassevenninne som hadde store problemer med matte. Læreren kom bort, satt seg ned, forklarte sånn og sånn, ho skjønte det ikke.
Hva gjorde han? “Det er ditt problem” sa han og bare gikk! Deretter måtte jeg forklare ho hvordan det skulle bli gjort på en lettere måte, ho skjønte det etterhvert og takket meg.
Så er det og selve måten de skal få undervisning på. Skoleutstyr skal være grats? Nei, think again!
Matten jeg hadde, allmennfaglig påbyggning, var satt opp til å bruke “et-eller-annet-navn-på-en-kalkulator-til-1000kr”.
Jeg kjøpte den ikke, læreren gidde så og si BARE opplæring på kalkulatoren og klagde på meg når jeg ikke fulgte med på det!
Jeg forstyrret ingen andre, men jeg prøvde å skjønne tingene på egen hånd! Utfra læremåten som er forklart i boken, og det er ikke alltid like lett!
Så enkelte lærere i dag må bare se til og finne seg en annen jobb!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Vesla, beklager å måtte si dette, men da er ikke søsteren din flink nok på jobben sin.
Jeg har enda ikke møtt en lærer som bruker mer enn 25 timer i uken på jobb. Det er inklusiv papirarbeid, planlegging, timer på skolen osv.
De sa at det første året eller 2 første årene var det litt stress, men når du kom inn i det gikk ting fortere, så søsteren din har vel sikkert ikke funnet de rette metodene?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“Men da må også statusen og autoriteten til lærerne, både i klasserommet og i samfunnet for øvrig, heves!”
Dette er den kraftige slutt propagandaen til Mette Hanekamhaug.

Hele innlegget er forøvrig fylt med mye “bla, bla, bla” av oppskrytt egne definerte påstander om hva som er problemet i skole etc..
Så problemet med inkompetente lærere skal løses med lønnforhøyelse og status?

Så med lønnsforhøyelse og status, så kommer resultatene?
Det eneste jeg får ut av pjattet til Mette Hanekamhaug er at noe er galt i skolen og at forklaringen på det ligger i lønn og status.
Hvor dum går det ann å bli?????????

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hrønnemene: Hvordan kan du vite hvordan en lærers hverdag er hvis du ikke er en selv??
Jeg er lærer på 4. året nå, og ja, det blir lettere etterhvert som man kommer inn i det, men det blir også stadig pålagt oss mer arbeid. Vi har i tillegg til planlegging og retting flere møter vi må på i uka. Fellesmøte for hele skolen er en gang i uka (iallefall der jeg jobber), og den dagen må jeg ta med all planlegging hjem på kvelden. En gang i uka er det møte på stortrinnet (småskolen – mellomtrinnet – ungdomstrinnet), og den dagen får jeg heller ikke gjort mye planlegging på jobben, da møtene er ferdig 15.30-16. Jeg må nemlig hente barn i barnehage som stenger 16.30.
Utenom de faste møtene i uka har man gjerne endel elever med spesielle behov. Disse må følges opp mer, og det er møter og IOP-skriving. (DVS Individuelle opplæringsplaner) Det skal legges tilrette for at alle elevene i klassen skal kunne yte ufra sitt ståsted og det må vi lærere sørge for at blir gjort – i samarbeid med assistenter, ledelse og foreldre. Ansvarsgruppemøter, samtaler med foreldrene minst en gang i uka osv er min hverdag…
Vi har mye kontakt med PPT, barnevernstjenesten og BUPP og har møter med dem iallefall en gang i måneden.
Så jeg syns at du skal vite litt mer hva du snakker om før du uttaler deg!

PS: Det skrives ikke “gidde” !!!!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Pia: Fair enough, hoppet nok til konklusjoner på den. Det er nok forskjellig fra stilling til stilling, enkelte lærere er litt mer enn lærere og.

However, jeg har hørt det fra overkant av 10 lærere. For å rette opp kommentaren min søsteren til whoever det var som jobbet opp mot 50 timer i uken, disse lærerene har vært i gamet i 10-20 år.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Pia: nå er det jo en gang slik at politikerne ikke kan inneha og arbeide innenfor alle av samfunnets yrker. Derfor er vi opptatt av å møte, være i dialog med og høste erfaringer fra de som faktisk er det, noe vi i Fremskrittspartiet har gjort mye av det siste halve året :) Utfordringene du her peker på er viktige å fremheve, noe jeg også har gjort i en tidligere kommentar hvor jeg henviste til Tidsbrukutvalgets konklusjoner i sin fremleggelse av rapport om lærernes tidsbruk i skolen. Læreren må få bruke mer av tiden på sin primæroppgave; nemlig å drive med kunnskapsformidling og oppfølging av elever. Videre deltok jeg også på en konferanse i regi av KS med fokus på nettopp dette temaet, hvorpå flere påpekte det samme som deg – at unødvendig tid går med på møter. Her er vi enige :)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Godt å se at FrP har politikere som bryr seg om lærerutdanningen. Etter min mening har denne sektoren og yrkesgruppen tapt terreng gjennom mange år.

Har du noen praktiske forslag til hvordan man kan få til lærerevalueringer? Jeg er tilhenger av at innsats skal belønnes, og da må vi få til et eller annet i undervisningssektoren også.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hrønnemene: Skjønner, men du har ikke tenkt på at det er noen lærere som er mer engasjerte enn andre? Og kanskje de med 10-20 års erfaring ikke legger så mye i arbeidet sitt lenger? Det Pia skriver er også det jeg har hørt, i tillegg til å sitte på skolen og vente på foreldre som ikke henter barna sine i tide, ekstra tid til spesialelevene osv osv. Som sagt, jeg har kun hørt dette fra min søster og jeg ser hvor hardt hun jobber, så jeg har ingen grunn til å betvile arbeidsinnsatsen hennes. Og ja, det som er mest frustrerende er alle møtene og alt byråkratiet og det at man stadig må kjempe for at elevene skal få riktig oppfølging hvis de faller utenfor det normale.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“En måte å gjøre dette på er at skoleledelsen bedre følger opp de faglige resultatene læreren oppnår i sine klasser. Eksamensresultater, prøver og liknende gir en pekepinn på det faglige utbytte elevene faktisk har av undervisningen, og vil også vise om læreren fungerer godt og tilstrekkelig i sin rolle som kunnskapsformidler.”

Nei det viser slett ingenting, til det er gruppene altfor små. Ta et kurs i grunnleggende statistikk.

“Jeg har enda ikke møtt en lærer som bruker mer enn 25 timer i uken på jobb. Det er inklusiv papirarbeid, planlegging, timer på skolen osv.”

Tull og tøys. Det går med mer enn 25 timer kun til møter og undervisning i uka. Da har lærerne ikke engang begynt på planlegging/papirarbeid etc.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hrønneme: Utrolig morsomt at du mener en lærer jobber maks 25 timer i uken, når det ikke er mer en timetaller de underviser. Må være en herlig arbeidsplass, den du refererer fra. Det som er synd for deg er at du er en løgner som uttaler deg om ting du ikke har greie på. Fakta dreper enhver diskusjon skjønner du. Selv om man underviser mellom 0830-1430 har man arbeidstid utenom undervisningen – pliktig oppmøte. En vanlig arbeidsuke er 37,5 timer. Lærere har 42,5 timers arbeidsuke. I andre yrker ville dette medført gode overtidsutbetalinger, men lærere er tvunget til å ta dette ut i avspasering i juni og august. Dette får andre til å tro at det er ferie, slik ungene har.

Hvordan vet jeg dette? Jo, jeg har 5-årig lærerutdannelse og jobbet noen år i skolen før jeg hoppet av. Gikk inn i en mye mindre stressende jobb i det private(såkalt knalltøffe private) arbeidsmarked, hvor lønna også var vesentlig høyere. Hvor jeg kan ta ut min ekstra femte ferieuke NÅR det passer meg og ta en sydentur f.eks. Du vet kanskje ikke at lærerne aldri fikk noen femte ferieuke? Det sørget politikerne våre for. I min jobb i det private så forholder jeg meg til profesjonelle kunder. Når jeg var lærer måtte jeg forholde meg til “brukerne” som var elever og foreldre helt uten virkelighetsans. Mange unger i dag tåler rett og slett ikke å høre nei. Jeg er sjeleglad at jeg kom meg ut fra dette drittyrket og jeg anbefaler alle andre å gjøre det samme om de har muligheten. Hvorfor være samfunnets hoggestabber pga utviklingen hos våre barn og unge?

En annen ting som irriterte meg grønn var forbundet vårt-utdanningsforbundet. Andre forbund sørger for sine medlemmer, f.eks. Legeforeningen. De jobber MOT flere studieplasser slik at lønna skal bli presset opp. Hva gjør utdanningsforbundet? Jo, de gir faktisk penger til en kampanje som skal få flere til å bli lærere. Penger som kommer fra medlemmene deres. Helt utrolig. Utdanningsforbundet skal bli blaffen i elever og foreldre og kun bry seg om sine egne medlemmers ve og vel. Det er deres jobb. Jeg syns jeg ser advokatforeningen tenke på velferden til advokatenes klienter….

Nei folkens, hold dere unna læreryrket om dere ikke ser for dere et yrkesliv i ydmykhet og slaveri for foreldre, politikere og alle mulige besserwissere. Som Mette Hanekamhaug.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Mette!

Jeg er helt enig i deg i at det viktigste tiltaket for å øke statusen til læreryrke er at læreryrket blir femårig integrert master. Studentenes Landsforbund har jobbet lenge med å få til dette. Et av hovedargumentene er at lærerne skal utdanne barna til sektorer hvor det kreves master, og da er det paradoksalt om ikke lærerne skal ha master selv. Jeg tror en master vil øke statusen til læreryrket, men også være bra for innsikten til lærerne. Det viktigste argumentet er likevel at jeg tror dette skaper en skolesektor som i større grad kan “forske” på seg selv.

Master må selvfølgelig ikke gå på bekostning av den praktiske rettelsen.

Imidlertid synes jeg påstanden din om at ingen høgskoler har skikkethetsvurdering er for drøy. Siden dette er noe høgskolene er pålagt å ha er det selvsagt at de også har det. Alle høgskolene som utdanner lærere, sykepleiere og andre fag som utdanner mennesker til å jobbe med mennesker har skikkethetsvurdering.

De som arbeider med skikkethet er en dedikert gjeng som er svært opptatt av dette. Blant annet arrangeres det en stor konferanse hvert år hvor disse møtes. Det gjør de helt på egen hånd pga. ingen gir dem midler til dette. Det er flere aspekter ved skikkethetsvurdering som vi trenger enn gjennomgang på. Strukturer og ordninger, men dette blir litt detaljert i denne omgang. Gjerne send mail om du vil vite mer om dette.

MVh
Ørjan
Studentenes Landsforbund

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hrønnemene: Jeg synes fortsatt det er litt synd at jeg gidder å reagere når folk med vrangforestillinger om lærernes arbeidstid ytrer seg. Det er dessverre slik at mange har slike oppfatninger. Som lærer i 100% stilling i barneskolen (1.-7.trinn) må du undervise i 26 timer i uka. Er du kontaktlærer får du redusert undervisningstid med en time i uka for å gjøre den jobben. På min arbeidsplass er jeg pålagt å være tilstede på jobb i 33 timer og 45 minutter (dette er ikke uvanlig). Det tida meste av tida på jobb, utenom undervisningstid, er bundet opp til møter. I tillegg til disse timene har jeg selvsagt ansvar for forarbeid og etterarbeid til undervisning. Noen lærere velger å gjøre dette på arbeidsplassen, andre tar den med seg hjem (som regel må en gjøre begge deler for tida strekker ikke til dersom en har et familieliv).

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg har annlegg for å bli en utrolig god lærer, både faglig sterk og forstår de unge godt. Alikevell velger jeg bort lærerjobben, og studere for tiden sivilingeniør.

Enkelt: Lav lønn, lite prestige og lite muligheter til å selve kunne omforme lærer stillingen.

Spesielt siste punktet er veldig avgjørende for mange. Man vil få mange utfordringer med eleven, dette er spennende, men alikvell har du ingen mulighet til å selv forandre og utvikle læreryrket på egenhånd. Alt blir styrt av retningslinjene gitt fra toppen, og da mister jeg absolutt all motivasjon.

Mitt store tips: Gi lærerne mer makt, men ha fortsatt full oversikt over hva hver enkelt lærer gjør. Finn ut hva som fungerer.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Mette, innlegget ditt tiltalte meg veldig. Mye av det du skriver er riktig. Dessuten har jeg nåde for at du ikke kan favne alles synspunkt i denne saken, hvem kan vel det? Jeg vil gjerne skrive litt om den forskjellen pedagogikken vår, i barnehagene og skolene, gjør i forhold til utenlandske skoler.

Charlotte, jeg har selv gått på den franske skole og ja, flere av lærerne jeg hadde der var veldig gode lærere som gjorde undervisningen veldig interessant. Det er fra den franske skolen jeg har en rik mengde på verdslig kunnskap, som jeg bruker den dag i dag på alle barn jeg møter. Men det var også lærere der som ikke forsto at jeg hadde det vondt hjemme, og derfor ikke presterte like godt som de andre barna i klassen. Hva sier du om en lærer som drar frem en liten jente og ydmyker henne foran klassen fordi hun ikke har gjort leksene sine. Du kan si hva du vil om den norske skolen, men jeg har aldri opplevd noe sånt, i de senere norske skolene jeg gikk på. Det kan godt hende at det har forandret seg i løpet av årene, men jeg ville bare fremheve at det er ingen skoler som er så perfekte som folk vil ha det til.

Jeg har også hatt anledningen til å være med på et kurs i Danmark hvor det var lærerstudenter fra Norge, Amerika, Holland og Spania. Der fikk vi anledningen til å dra ut i forskjellige barnehager i to dager for å se hvordan det var der. Jeg grov og spurte mens jeg var der og fant ut at pedagogikken var ganske lik den vi hadde i Norge, nemlig det at barna skulle lære seg sosial kompetanse og å fungere innenfor fagområdene gjennom lek. Da vi kom tilbake til kurset og skulle snakke om inntrykkene våre, ble det uforsiktig sagt av en av amerikanerne at i disse barnehagene lærte ikke barna noe, og at de bare fikk løpe rundt og gjøre som de ville. Tydelig nok, hadde hun ikke fått med seg hvor mye uformell læring barna fikk gjennom den pedagogikken som ble tatt i bruk. Den kommentaren førte til en stor diskusjon rundt forskjellig pedagogikk som landene brukte i barnehagene og skolene.

Det jeg har fått inntrykk av er at vi i Norge prøver å skape trygge barn og senere voksne fremfor alt gjennom det pedagogiske opplegget vårt. Det kan jo ha sine ulemper og fordeler i systemet det, men skal vi virkelig begynne å tvinge barn å sitte ved pulter allerede ved fireårsalderen slik flere utenlandske skoler gjør? Selvfølgelig kan det jo gå ut over undervisningsopplegget hvis det er et barn eller en hel klasse som oppfører seg frekt mot læreren, men samtidig får barnet en meget sterk vilje, som senere kan hjelpe han eller hun til å lykkes senere i livet. De som snakker om at vi har dårligere resultater i skolene enn andre utenlandske skoler burde kanskje også ta i betraktning at det tross alt er verdens beste land vi lever i. Resultatene våre måles ikke i prestisjefylte tall eller bokstaver som utgjør karakterer, men mer i hvordan vi fungerer som land, i forhold til resten av verden. Er det ikke menneskene som styrer landet vårt gjennom et demokrati? Og har ikke alle mennesker gått på skolen? Den pedagogikken vi har idag gjennomsyrer de forskjellige menneskene i landet vårt. Bare se på de forskjellige innleggene her… Det er mange oppegående mennesker her som skriver sine synspunkt og meninger her. Ta en titt på dere selv og erkjenn hvor kloke dere er. Rett og slett fordi dere har lært noe om sosial kompetanse i skolen og barnehagen og senere i livet. Det jeg synes er viktig er at barnehagene og skolene tar sikte på å lære opp barn til å bli et selvstendig individ som kan fungere på en god måte i samfunnet. Alle har evnen til å finne en ting de er flinke til, og den sterke viljen deres hjelper dem til å nå målene deres.

Når jeg deltar i diskusjoner prøver jeg å belyse temaer som ikke er blitt tatt opp, slik at de som leser kan lære mest mulig av den. Jeg må takke for en spennende og en meget belysende diskusjon som jeg har lært mye av. Tusen takk for at du tok opp dette temaet Mette.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Winston, jeg sier bare det lærere har sagt til meg.
Da er det klart og tydelig for meg at du ikke var like flink som de er.
Hvor har du fått 42.5 timer fra?

Det er akkurat samme som med tømrere, en tømrer som har bygd hus i 15 år vil bruke kortere tid enn en annen tømrer som er ny i gamet! Det er unektelig!

Å kalle MEG en løgner blir bare feil når jeg har BLITT FORTALT hva andre bruker i uken. Dette er lærere for videregående elever. Tenk deg om!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hrønnemene: Når du legger det fram som fakta at lærere arbeider 25 timer i uka så må du forstå at det provoserer enormt. Det er INGEN jobber i Norge(100%) hvor du greier deg med 25 timer i uka. Din tømrer f.eks. Slutter han å jobbe i mars når huset er ferdig? Eller kanskje han begynner på noe nytt?

42,5 timer har jeg fra tariffavtalen. Den er tilgjengelig for deg også. Mulig den er økt til 43 timer.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“Winston, jeg sier bare det lærere har sagt til meg.
Da er det klart og tydelig for meg at du ikke var like flink som de er.”

Disse såkalte lærerne du har snakket med er ikke bare flinke, de har magiske evner som lar dem jobbe mindre antall timer enn de har i undervisning+møter i uka. Tåpelige uttalelser som de du kommer med bare ødelegger for debatten om skolen.

Som winston har jeg jobbet tidligere som lærer. Etter 4 år på en videregående skole sluttet jeg for å gå over i det private næringsliv. Her har jeg høyere lønn, jeg jobber mindre og jeg har mye mer fleksibilitet bl.a i forhold til ferier. En av grunnene til at jeg til slutt valgte å slutte var nettopp folk som deg som sprer løgner og myter om lærere som fører til at yrket får så lav status som det har.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Tja høystatus og økt rekrutering inn i lærerskolene blir for meg ett snev av undring og regner med at dette er ønsketenkning.

I mange mange år begynner folk på lærerskolen for de ikke kvalifiserer seg for andre studier da de ikke har karakterer for og komme inn på annet enn lærerskolen.

Dette gjelder selvsagt ikke alle lærere men i stor grad flertallet, mine barn skal ikke på offentlig skole da det der er i alt for stor grad innkompetanse.

La kravet for og komme inn være ett snitt på 5+ – ja det vil være mange mindre lærere som kvalifiserer seg, men de har kompetansen – slik de med 2 i snitt som er flertallet av lærerstanden i dag har.

Penger kommer man ikke utenom, men det nytter ikke og la lærere tjene mer enn sykepleiere og andre med tilsværende høyskole utdannelse.

Men at alle grupper med utdannelse hadde det samme i lønn utfra år med høyskole og ikke utfra hvilken jobb hadde vært en god løsning.

En sykepleier ligger vel omentrent på 300000 i start lønn, øke denne potten til 450000 til alle med 3 årig høyskole ville hjulpet.

VI TRENGER GODE LÆRERE – IKKE MANGE LÆRERE

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hanekamhaug sier at økt konkurranse i skolen er det som skal til for å øke lønna for den enkelte lærer. Ergo -> jo større konkurranse det er i en bransje, jo bedre er lønnsomheten i den.

For å øke lærerlønningene må altså skolene privatiseres. Dermed vil skolene kunne ta betalt fra sine klienter.

For at potensielle klienter skal ha råd til å betale det skolene koster er det viktig med mye penger i omløp.

I Norge har vi en stor pengepresse – den står som vi vet i Nordsjøen. Ved å fjerne skatten for de som investerer eller jobber i oljeindustrien tilføres store pengebeløp til de som opererer denne “pengepressa”.

Når disse pengene tilfaller denne oljeadelen vil de kunne bruke dem til å kjøpe utdanning til sine barn.

Konseptet er altså:

Høy grad av konkurranse -> høy lønn til de konkurrerende. Om for eksempel 10 lærere kjemper om de samme 30 betalende elevene, vil dette gi bedre lønn til hver enkelt av disse 10 lærerne enn om bare 1 lærer skulle ha monopol på å utdanne dem.

Har vi en sterk oljeadel vil disse sørge for at mange vil bli lærere, for da foregår det en forflytting av penger fra oljeadelen til skolene.

Høy lønning til oljeadelen -> høye lærerlønninger

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Har jeg noen gang sagt at lærere har lav status? Prøver jeg å få det frem med det jeg sier? NEI! Lærere har en ufattelig viktig jobb. Hva faen skulle vi gjort uten de? Alle måtte lært av mor/far, og det er det ikke tid til i dagens samfunn!

Og Winston, du tok ikke poenget mitt med tømreren i det hele tatt, så jeg gidder ikke si mer til deg, for svaret ditt var helt tåpelig!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det er feil at det ikke er skikkethetsvurdering i lærerutdanningen i dag. Jeg går første år av en lærerutdanning, og skikkethet har stått på programmet siden dag 1. Ikke bare skal våre lærere ved høyskolen evaluere oss i forhold til skikkethet, men praksislærere og medstudenter skal også melde i fra om de ser ting som går på en students skikkethet. Praksisevalueringen har et eget felt hvor praksislærere skal gi beskjed til høyskolen om det er nødvendig å se nærmere på en students skikkethet som lærer. Her er det altså ikke bare noe de kan melde fra om, men de skal foreta en vurdering av skikkethet ved slutten av hver praksisperiode.

Så her skjønner jeg ærlig talt ikke hva du er ute etter? Kom gjerne med konkrete forslag. Det er sikkert mye som kan gjøres bedre her også, men det er litt vanskelig å forstå hva som kan gjøres når du bare etetrlyser noe som allerede finnes.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Alle maser om lønnen til lærere er for lav men hvis man ser på en barneskole lærer sin lønn i forhold til fritiden må jo dette være en av norges best betalte jobber.

Her på skolen er det ikke en eneste lærer igjen på skolen etter kl 1400 og de kommer ikke på jobb før kl 0800.
Så ikke kom her med pliktig oppmøte, er bare til å følge med hvilken som helst barneskole parkering det, er TOMT der kl 1400 en fredag.
42.5 timers uke må være innregnet reisetid til og fra jobb +++ latterlig

Og for å ikke snakke om feriene deres, alle vet at en barneskole lærer ikke trenger å jobbe med pensum på lik linje som en ungdomsskole lærer.
Nei få vekk ferier og gjør slik at lærerene må jobbe slik som andre skikkelige jobber så kommer nok statusen av seg selv.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“Det er feil at det ikke er skikkethetsvurdering i lærerutdanningen i dag. Jeg går første år av en lærerutdanning, og skikkethet har stått på programmet siden dag 1. Ikke bare skal våre lærere ved høyskolen evaluere oss i forhold til skikkethet, men praksislærere og medstudenter skal også melde i fra om de ser ting som går på en students skikkethet. Praksisevalueringen har et eget felt hvor praksislærere skal gi beskjed til høyskolen om det er nødvendig å se nærmere på en students skikkethet som lærer. Her er det altså ikke bare noe de kan melde fra om, men de skal foreta en vurdering av skikkethet ved slutten av hver praksisperiode.”

Rimelig skremmende at en stortingspolitiker i utdanningskomiteen kan uttale i bloggen sin at dette ikke finnes da? Ikke bare meningmann som har lite kunnskap skjønner jeg.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Rune S skrev:”42.5 timers uke må være innregnet reisetid til og fra jobb +++ latterlig”

42,5 timers arbeidsuke regner inn for- og etterarbeid til timer, møter, foreldrekontakt, retting av prøver(hjemme, mange skoler har ikke ordentlig arbeidsplasser til lærerne) osv – men det er vel vanskelig å forstå for dere som jobber på gulvet i en industribedrift hvor man stempler seg inn og får betalt for antall minutter.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg har selv jobbet som lærer. og føler at skolevesenet har sviktet de som ikke klarer å regne ut antallet timer som lærere jobber i uka. Jeg måtte arbeide med frekke foreldre, uoppdragne barn, utslitt skolebygg, mye fravær blant inkompetente kolleger og elendig lønn. Tok hatten min og gikk i fjor og solgte min universitetsutdannelse til annen arbeidsgiver og har aldri angret på det. Ikke bli lærer!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Bernt skrev:”føler at skolevesenet har sviktet de som ikke klarer å regne ut antallet timer som lærere jobber i uka”…

Haha, det er spot on. Samme med “Lunds” over her, som klager over inkompetanse i skoleverket, men ikke klarer å skrive ordet rett engang!

Godt å høre at det ikke bare er meg som “droppet ut” av yrket med lavest status i Norge.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg er ingen frp-er, men må si jeg synes det kommer meget mye klokt fra frøken Hanekamhaug! Stå på, skolen er vår barns fremtid.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Winston, nå har deg seg slik at jeg jobber langt ifra ett industrigulv, er leder i en mellomstor bedrift med utsikt til en barneskole.

Skulle jeg latt arbeiderene mine styre dagene sine slikt som tydeligvis mange skoler gjør hadde det ikke blitt mye utrettet her og iallefall ikke penger tjent.

Nevn ett yrke hvor man kan ta så lang sommerferie, alltid ha vinterferie, påskeferie osv osv og attpå til tjene over 400000

Har 2 gode venner som er lærere i barneskole og det er her fakta kommer på bordet, før og ettearbeid med prøver og slikt er som regel ferdig før man går hjem kl 1400 om dagene.
Selvfølgelig er det dager hvor man faktisk må jobbe til 1500 men husk da kommer man kl 0800.
Sier ikke at det er slik alle steder med det er rart at her i bergen så har 2 lærere som begge har ansvar for 7klasse samme erfaring.

Kan se ut vinduet nå at første lærer tar helg, kan faktisk stille kl etter han.

Står for det jeg sa og vet det er MANGE med meg, barneskole lærere er overbetalt.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Du er drit sexy…

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Rune: Dine to venner er fakta? Empirisk fakta? Jeg driter vel langveis i hva dine arbeidskye venner gjør. Kan du dokumentere at de er representativ for lærerstanden?

Du spør og gnager om sommerferien. Jeg har allerede forklart at sommerferien til lærerne er på 4 uker. Resten er avspasering. Hvis det er vanskelig å forstå, så må du bare la være å diskutere. Lærerne fikk ikke engang den femte ferieuken. Hva syns du om det?

Hvilket annet yrke i Norge har så dårlige ordninger at du ikke kan ta ut ferie når du ønsker det? Hvilket annet yrke er slik at arbeidsgiver bestemmer når du skal avspasere? Du kan reise til syden når det er billig og ta ungene ut av skolen. Det kan ikke lærerne gjøre.

Du mener kanskje at ungene skal gå på skolen i påska, jula, sommeren? Eller er det bare lærerne som skal sitte der – surfe på nettet og prate tull med hverandre?

Nei, Rune, vend blikket innover mot kontorlandskapet på arbeidsplassen du leder. Kanskje det er kritikkverdige forhold der du bør ta tak i? F.eks. hvordan du, som leder går foran med et dårlig eksempel med internettsurfing i arbeidstiden?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Den personen som tar helg klokken 1400 er kanskje noen som går i 50% stilling fordi en voldelig elev har slått nakkeskader på henne?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ha-ha – regelrett latterlig. Hvordan i all verden kan statusen økes når lærerutdanningen har så små krav. Vi leser i avisen av de stryker i realfagene m.m. Jeg personlig har erfart gjennom mine barn den dårlige kvaliteten veldig mange lærere har, og mange har sikkert samme erfaring. Jeg har også møtt gode lærere, men de er beklageligvis i mindretall. Den gang lærerne hadde status kunne de mer enn den øvrige befolkningen, i dag ser det ut til at læreryrket blir valgt fordi de ikke kommer inn på andre skoler. Øk kvaliteten på lærerne så vil også kvaliteten på skolen følge etter. Jeg ser imidlertid store problemer med å få det gjennomført av flere grunner: Viljen til å satse på skolen fra statens side er lav, og lønnen er dårlig. For mange kvinner er også et problem, og vennligst ikke ta det som et utsagn som nedvurderer kvinnelige lærere. Jeg mener at det bør være en balanse i kjønnene til lærerne for å få en god skole. Et annet problem med å få hevet status er antall fremmedspråklige elever. Omfanget morsmål som skal undervises er stor med medfølgende dårligere kvalitet i det norske språk. Gode skoler går nok veien om privatskoler i fremtiden for de foreldre som har råd til dette. Jeg ville bl.a. ikke akseptere risikoen for at mine ungen skal bli andrerangs borgere i eget land fordi de ikke lærer sitt eget språk godt nok. Og når fremmedspråklige elever er i flertall på en skole, som nevnt i VG i dag, er det en reell fare for dette. Et flerkulturell samfunn kan gi mange goder, men må ha ett fundament å bygge på. Fremmedgjøring pga manglende identitet i eget land er ikke veien å gå. Jeg unntar ikke her de fremmedspråklige, men inkluderer de i mine øvrige landsmenn. La de så også få anledning til fullt ut bli våre landsmenn, og jeg ser også gjerne at nordmenn kan ta del i dette. Men, status på lærere som oppfattes som dårlige vil ikke øke. Den vil forbli laber fordi lærerne ikke krever mer av andre lærere, og av nyutdannede. Det er et nedfallsyrke. Da er det synd at det også finnes noen få mennesker som velger å bli lærer i glede over å virkelig lære bort kunnskap som må leve og drive sitt yrke i dette søppelberget.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Glemte noen å kommentere at Mette Hanekamhaug virkelig lever i en “boble”? Et fantasifoster uten realitetssjekk er hennes “boble” i dag.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg har ønsket å bli lærer siden jeg begynte å tenke på hva jeg skulle bli. Nå har jeg jobba sju år som lærer, og det er fremdeles det jeg ønsker å drive med, men det lar seg ikke gjøre. Det er alltid foreldre som kan bedre, aviser som vet best, politikere som kan gå ut og si at lærere generelt er elendige etc. Er det rart at elevene ikke behandler oss med respekt? Lærere blir direkte mobbet i alle fora, og alle har forskjellige “løsninger”. Ingen kan være uenige i at det er viktig med gode lærere, og det kan godt være at enda ett år på lærerskolen ville hjelpe på dette, men ser dere ikke at ikke går an å utdanne seg til å bli den perfekte lærer? Ingen kan både være faglig på topp i alle fag til enhver tid, beherske alle nye kommunikasjonsformer, benytte seg av alle undervisningsopplegg, være streng, involverende, kamerat, psykolog, helsesøster, klassekasseansvarlig, skilsmisserådgiver, oppdage overgrep, se hvilke elever som må medisineres, komme overens med alle foreldre samtidig som de formidler ubehagelige sannheter – mens skolebygningene ramler sammen rundt dem, vannbøttene har faste plasser på gulvet når det regner, temperaturene i klasserommene er ulovlige, lærernes arbeidsplasser er kummerlige, luften til både elerver og lærere er oppbrukt flere ganger og de må tegne pizzaen i matlagingstimene?
Når skal folk se at det er enkelt å fjerne respekt fra et yrke, men så inderlig vanskelig å bygge den opp igjen?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Her er et lite paradoks til deg Hanekamhaug:

Dere ønsker forbedre rekrutteringen til læreryrket – men samtidig vil dere forlenge studieløpet til lærerne.

Er det ikke slik at mange unngår proffesjoner som har lang utdanning? Mange vil f.eks bli leger, men det lange studieløpet får dem til å heller velge andre utdanninger innen helse og omsorg.

Utdanningstiden kan sees på som en kostnad for de som ønsker å gå inn i en proffesjon. Økes kostnaden er det sansynlig at rekrutteringen faller.
Man kan selvfølgelig kompensere for dette med økt lønn. Men spørsmålet gjenstår da om man egentlig har fått noe igjen for denne ekstra kompensasjonen.

Får man egentlig så mye igjen for et ekstra studieår når snittkarakteren ligger på en svak D?

Istedenfor å utvide studietiden med enda ett år, burde man kanskje heller sette kvalitetskrav til studentene ved lærerutdanningen – på lik linje med hva vi gjør ovenfor f.eks revisorer.
For revisorer holder det ikke med E i snitt for å kunne bli registert revisor (kravet er MINST C). Dette tvinger revisorspirer til å jobbe hardt og målrettet. Hvem tror du sitter på de fremste radene når det undervises på høyskolen – revisorspirene eller de som tar en «vanlig» økonomigrad?
At man kan bli lærer med snittkarakter på D og E er vel kanskje et større problem enn at lærerne ikke har tatt et ekstra spesialiseringsår, tror du ikke?

Dette er ikke et spark til lærerne. Det finnes utvilsomt mange særs dyktige lærere der ute. Jeg har vært så heldig å ha hatt opptil flere av dem. Selvfølgelig finnes det også dårlige lærere, men mange av disse lærerne kunne oppnådd langt bedre resultater hadde de fått bedre rammebetingelser å jobbe under (og da sikter jeg ikke til lønnen). -I dag skal jo lærerne ikke bare være lærere – de skal samtidig være psykologer, barneoppdragere, konfliktløsere and you name it. Samtidig er de fratatt all autoritet ovenfor elevene – lærerne har ikke lenger rett til å «si hvor skapet skal stå». Da blir jobben vanskelig.

Og enda et lite spørsmål på tampen: når lærerne så har tatt en lengre utdanning, og en 5-årig utdanning må jo regnes som en lengre utdanning. Tror du lærerne da utvikler mer forståelse for at elevene får behandle dem som dritt? Antakeligvis ikke. Jeg vil tro at det er slik at jo mer utdanning og kvalifikasjoner en stillingsinnehaver måtte ha, dessto mindre er han/hun interessert i å bli behandlet som en dritt.
Således kan vel dette ekstra studieåret virke mot sin hensikt? Uregjerlige og sjokkerende frekke elever vil vel ikke gjøre det lettere å holde på disse etter hvert meget velutdannede lærerne? -Lærere som pga kompetanseheving sansynligvis er blitt enda mer attraktive for privat sektor..

Jeg vet hva Frp’s ståsted er i forhold til dette, så dette siste er ikke ment som kritikk, bare som et poeng i debatten.

PS! det går fint ann å heve lønnen til læreryrket uten å forlenge studieløpet. Økt studietid koster samfunnet penger. Hvorfor gjøre det dyrere samfunnsøkonomisk enn det trenger å være?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Dette kan bli et noe langt og ustrukturert innlegg, men det er alt for mye å svare på og hukommelsen er ikke så god som den skulle vært.

Det å se til Finland ser jeg på som en dårlig løsning, da det er store kulturelle forskjeller mellom Finland og Norge. Løsningene som fungerer i Finland vil på grunn av de kulturelle forskjellene ikke nødvendigvis fungere i Norge. Vi har fulgt både Sverige og Finland i mange valg av retninger for den norske skolen, og det har i mange av tilfellene vist seg å fungere svært dårlig. Hva med å tenke selv og jobbe med utgangspunkt i Norge og våre behov? Ikke være en følgesau?

Ytre motivasjon fungerer kun som en invitasjon, en startplugg til å bli interessert i yrket, det skaper ikke engasjerte lærere eller gode formidlere av kunnskap. Å utvide lærerutdanningen til en femårig master skaper ei heller motiverte, engasjerte lærere med en god formidlingsevne. Det eneste det vil sikre er at de har et godt kunnskapsnivå, som de muligens ikke klarer å formidle. Formidlingsevnen, engasjementet og den pedagogiske kunnskapen er det som utgjør en god lærer, før bokkunnskapen. (Etter min mening). Hvorfor være i besittelse av kunnskap man for elevene ikke klarer å gjøre interessant? Med andre ord formidle den slik at elevene fatter interesse. Å ansette professorer for å snakke til, i motsetning til undervise, barneskoleelever ser jeg på som et svært dårlig trekk.

Hvordan skal man vurdere lærerne? Denne objektive vurderingen du snakker om vil bli svært vanskelig å gjennomføre, da det du vil at man skal måle er svært subjektivt. Knytte kontakt med elever og opplevelse av undervisning kan ikke sees objektivt, og det vil være en subjektiv prosess å lage objektive måleenheter for denne vurderingen. Jeg regner og med at de fleste her inne har studert tidligere, og eksamen som vurderingsform/måleredskap for en elevs totale og samlede kunnskap er veldig misvisende. Hva har man prioritert å lese til eksamen? Har man en dårlig dag? Det er mange fysiologiske faktorer som spiller inn på prestasjonene, som for eksempel nervøsitet.

Til punktet nevnt om mobbing og manglende kompetanse på dette området – du skyter skivebom. Politikere har iverksatt såkalte mobbeprogrammer som skolene skal følge, Olweus og lignende, som ikke har fungert. For å komme mobbingen til verks må man følge annet enn en sjekkliste laget av utenforstående i den aktuelle situasjonen. I slike situasjoner må man ta hensyn til offeret, mobberen og miljøet rundt for å komme frem til en løsning. Det er ikke alltid lett å se et mobbeoffer eller en mobber, da det finnes mange forskjellige former for mobbing. Hadde du hatt erfaring fra det du diskuterer ville du sett at ikke alt er svart/hvitt og så enkelt som du skal ha det til.

Vernet bedrift for lærere? Hva med politikere? Burde ikke FrP vært kjeppjaget ut av landet for noen årtier siden da dere foreslo å selge rettighetene til Norges oljelagre? Læreres kompetanse burde heves, men at en lærer ikke “presterer” i et klasserom kan skyldes årsaker utenfor læreren, som flere andre har påpekt.

Arbeidstiden til lærere er et tema jeg mener er diskutert i stykker. Utenforstående misunner lærere den lange ferien og mener den er ufortjent, noe lærere og de med kjennskap til læreryrket sier seg fullstendig uenige i. Jeg velger å ikke gå så veldig inn på dette, da det allerede er diskutert og mine synspunkter har kommet frem. Det er en ekstrem arebidsmengde i læreryrket og ferien er, som nevnt tidligere, en avspasering istedenfor lønnet kompensasjon.

Forskjellen på lærere ligger nok i arbeidsmengden de legger i faget sitt. Arbeider man i 25 timer i uka kan man strengt tatt kalles en lite engasjert lærer, og det vil selvsagt gå ut over undervisningen. Normale lærere, med en smule integritet og engasjement legger mye mer tid i arbeidet, som så mange før meg har påpekt.

De disiplinære problemene i skolen er noe foreldrene og må ta ansvar for. Det skjer så alt for ofte at foreldrene overlater oppdrageransvaret til skolen og gir fullstendig blaffen selv. Hvorfor skal lærerne klandres for dette? Sist jeg sjekket hadde skolen det sekundære oppdrageransvaret, foreldre/formyndere har det primære ansvaret og kan på ingen måte fraskrive seg dette og overlate det til skolen. Hva med å rette blikket mot samfunnet generelt? Alt kan da vitterlig ikke legges over på lærerne som allerede har en stor arbeidsmengde, også utenomfaglig som flere før meg har påpekt.

Et lite personlig angrep på Hrønnemenne til slutt. Hvordan kan du dømme en yrkesgruppe ut fra noe ti lærere har sagt? I mine øyne virker dette som late, lite interesserte og dårlige lærere som gir lite av seg selv og har en professorholdning til yrket. Det vil si at de snakker over hodet til elevene de underviser. Det virker som om du har snakket med lærerne du selv mislikte. Tar jeg feil?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

OECD har konkludert med at en skal være forsiktig med å reformere den skandinaviske skolen. Begrunnelsen: Skandinavisk skole er sannsynligvis best i verden totalt sett – den er god langs flere akser.
Norsk skoles største problem er at den over tid har vært kasteball mellom ulike politiske ideologier, uten at endringer har vært forankret i BRED forskning rundt læring. Vi skal fra den ene grøften til den andre. Skolen svekkes i drakamp mellom politiske partier som skal vinne stemmer på å vise at de satser på skole. Dette er faktisk den største forskjellen i forhold til finsk skole. I Finnland får skolen utvikle seg med kontinuitet – langsomt – uten å jakte på kjappe løsninger.
Når det gjelder status: 4 av 5 lærere i Norge er meget engasjerte og dyktige fagpersoner. De har også sort sett tatt signalet om at vi må sikre faglighet også de første årene. Kampen om lærernes anseelse og autoritet vinnes først når politikere og media slutter å svartmale skolen. Norsk skole er god – og trenger bare justeringer for å være verdens beste. Målt langs flere akser.
Så: Takk for hjelpen!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“Skulle jeg latt arbeiderene mine styre dagene sine slikt som tydeligvis mange skoler gjør hadde det ikke blitt mye utrettet her og iallefall ikke penger tjent.”

Jeg har hovedfag innen realfag, samt PPU og annen utdanning i tillegg. Etter 4 år som lærer på videregående gikk jeg over i en annen jobb i det “harde” private næringslivet. Jeg jobber mindre, tjener mye mer og har en mer fleksibel arbeidssituasjon.

“Nevn ett yrke hvor man kan ta så lang sommerferie, alltid ha vinterferie, påskeferie osv osv og attpå til tjene over 400000″

Nevn ett yrke der du jobber til tider 50-timers uker, har null fleksibilitet, krever hovedfag/master og gir en lavere lønn enn en rørlegger.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Så per du har ikke erfaing med å jobbe i barneskolen? hadde du lest igjennom innlegget mitt før du copy pastet så hadde du sett at det var barneskole lærerene jeg kritiserer her.

Og winston det er ikke vasnkelig å forstå at det er avspasering, det som er vanskeligt å forstå er at når man jobber maks 30timers uke hvor kommer da de enorme mengdene avspasering ifra??

Skjønner at du har vært lærer med den innstillingen du har, rart det der at ingen andre enn lærere skjønner det der ;)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Rune skrev(tullet):Og winston det er ikke vasnkelig å forstå at det er avspasering, det som er vanskeligt å forstå er at når man jobber maks 30timers uke hvor kommer da de enorme mengdene avspasering ifra??

Nå har jeg gjentatte ganger fortalt deg at lærere har arbeidsuke på 42-43 timer. Du fortsetter å ignorere det. Du kan tydeligvis ikke lese? Hvor kommer de 30 timers uka di fra? Om du og dine ansatte jobber 30-timers uker, betyr ikke at alle andre jobber så lite. Jeg tillater meg forøvrig å tvile på at du er mellomleder i et seriøst firma. Det må i så fall være ASVO. Selv gikk jeg rett fra skolen og til informasjonskonsulent i et større oljefirma i Norge. Jeg har aldri jobbet så få timer i uka som jeg gjør nå. Likevel jobber jeg langt over 30 timer.

Forøvrig svarer du ikke på noen av spørsmålene jeg stille deg i forrige innlegg.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Rune:
“Så per du har ikke erfaing med å jobbe i barneskolen? hadde du lest igjennom innlegget mitt før du copy pastet så hadde du sett at det var barneskole lærerene jeg kritiserer her.”

Beregnet arbeidstid for barneskolelærerne er den samme for lærerne i videregående, nemlig 42.5 timer i uka. Mye av den jobben må man ta hjemme.

Barneskolelærerne trenger kanskje ikke jobbe så hardt for å holdet seg faglig oppdatert, men må bruke mye mer tid på bl.a kontakt med foreldre.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Rune:
Takk for en glimrende analyse av barneskolelærernes arbeidstid. Telling av biler på parkeringsplassen er jo en vanntett metode!

Jeg skjønner at du har en svært krevende arbeidsdag som leder i en mellomstor bedrift, der det knapt er tid til å lese blogger og skrive bloggkommentarer i arbeidstida.

Derfor har jeg et genialt forslag:

Ta deg jobb som barneskolelærer! Over 400000 i året for knapt 30 timers arbeidsuke og fri nesten halve året! Da blir det plenty av tid til å skrive bloggkommentarer, og kanskje du til og med får tid til å lede en mindre bedrift på si. Skolen trenger jo mannlige lærere, så dette blir en vinn-vinn-situasjon(c;

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jostein: Godt forslag. I tillegg kunne Rune fått mye kvalitetstid sammen med sine venner, 7.klasselærerne som nesten uten unntak går hjem kl 1400.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00