av Mette Hanekamhaug | 24. februar, 2010  

Lov å lykkes

Et leserinnlegg jeg har skrevet som har stått på trykk i diverse medier den siste uken:

- Lov å lykkes
Vi er i disse dager midt inne i OL-hysteriet. Langrenn, hopp, Northug, Bjørgen og resten av gjengen dominerer tv-ruta, og utallige nordmenn har benket seg på sofaen for å få med seg alle resultater.

Nordmenn går av hengslene under vinter-OL. Vi jubler hver gang nok en gullmedalje er sikret, får tårer i øynene idet stolte norske idrettsutøvere får medaljen rundt halsen, reiser oss fra sofaen under nasjonalsangen og brøler i frustrasjon de gangene finnene presterer å hoppe en meter lengre i storbakken.

Det er lov å være god i idrett. Vi ser på vinnerne som forbilder og tar del i deres gleder når de når sine mål. Jeg nekter å tro at Petter Northug ble bedt om å slakke ned tempo og gå saktere i skiløypa som 10-åring slik at alle skulle komme i mål på likt.

I skolen er det annerledes. Her skal alle være like, alle skal ha kommet like langt i pensum, ha samme progresjon og læringskurve. Lille Per og Kari som er flinke i matte blir bedt om å ikke regne så fort frem i matteboka fordi hele klassen må komme like langt.

Norge skal i fremtiden konkurrere om å bli en ledende kunnskapsnasjon. Vi kan ikke konkurrere på pris og kvantitet, vi må konkurrere på kvalitet, innovasjon og teknologiutvikling. Da kan vi ikke klamre oss fast i en skole hvor vi holder de gode nede i prinsippet om likhet. For vi er ikke like – vi er unike.

Alle elever har rett på tilpasset opplæring, også de som er faglig sterke. De elevene som ligger under gjennomsnittet i faget blir ikke dårligere fordi bedre elever får flere og mer utfordrende oppgaver!

Vi må gå fra enhetsskolen til enerskolen. En skole hvor alle elever får en opplæring tilpasset sine individuelle evner, og en skole der det er lov å være flink. For å vinne i internasjonale konkurranser som OL må det være lov for Northug og gutta å gå litt raskere enn oss andre. For å vinne en internasjonal konkurranse om innovasjon og ny teknologi må det være lov å skape en kultur der alle elever når sitt fulle potensial.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Og hvordan skal man velge ut de bra elevene som får lov til å være flinke? Privatisering? En Amerikansk modell hvor de rike kan sende sine middelmådige barn på en bra skole, mens de fattige skolelysene må kjempe seg til et stipend? To barn, med like evner; den ene familien er pengesterk, den andre ikke. I privatskoleordninger er det den som har flaks med famlien sin som vinner. Man burde forsøke å utjevne slike forskjeller i skolen.

Jeg er helt for en mer tilrettelagt skolegang for hver enkelt, fordi jeg selv har vært en av de sterke elevene som aldri fikk nok oppfølging og derfor endte opp med en elendig arbeidsmoral som følge av det. Det tok meg 3 av 5 år på universitetet for å rette opp. Likevel hadde jeg mest sannsynlig ikke vært der jeg var i dag hvis vi hadde hatt et privatskolesystem som det f.eks. er i England og USA…

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Heia Mette

Det er her du vil møte alle motforestillingene om breddeidretten . Fordelen med den er at mange det gøy , men ingen husker den annet enn de som deltok .

Alle vet som blir professor i sitt fag . Hvem som gjennomførte den første hjerteoperasjonen , Hvem som får Nobelprisen der det betyr noe, det vil si alle andre priser enn fredsprisen ….

Hvem som har innovative krefter , hvem som har viljen , styrken , kraften til å gå foran og skape noe nytt og annerledes …

Uten disse råtner nasjonen på rot !

Likevel vil få være med på at alle må få utfordringer som passer med deres kunnskaper og deres plan … Det strider mot en eller annen inngrodd … Jeg vet faktisk ikke hva ?

Stå på du , for dette er rett retning ……

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

vesla_: Den situasjonen du her skisserer er jo nettopp slik det er i skolenorge i dag. Finansieringssystemet forskjellsbehandler i dag offentlige og private skoler. De offentlige får et tilskudd på 100%, mens de private kun får 80%. Slik må de kompensere gjennom skolepenger.

Vi har i dag flere private skoler, blant annet Steinerskolene, hvor det koster skolepenger nettopp på grunn av manglende finansiering av staten. Slik kan de bemidlene, inkludert Stoltenberg selv, kjøpe seg inn på private utdanningsinstitusjoner, mens vi andre må”ta til takke med” det til enhver tid nærliggende offentlige skoletilbudet.

Vi i Fremskrittspartiet vil økonomisk likestille både private og offentlige skoler og vil at finansieringen skal foregå gjennom en stykkprisfinansiering. Dette kombinert med fritt skolevalg vil skape en konkurransesituasjon for skolene hvor de må tiltrekke seg elever. Slik vil de konkurrere om å bli best på kvalitet og gode tilbud, og slik føre til et løft i norsk utdanningssektor.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Vi trenger individuell læringsmodell, slik at de som sliter og har vanskelig for å tilegne seg kunnskap for hjelp til dette og de som er skoleflinke kan bli enda bedre!
Det som blir vanskelig er at skolene ikke må favoritisere den ene eller andre grupperingen. Noe jeg tror er viktig er at de må være sammen for å ikke bli “utskudd”, men ulike oppgaver til den enkelte elev i de forskjellige fagene.

På samme måte som “problem barn”, ofte har barn med ADHD blitt sett på som bråkete og umulig å ha i klasse rommene, de blir tatt ut av undervisningen for å få undervisning alene med en lærer. Disse barnene detter fort av lasset fordi de ikke har noen tilknyttning til de andre barna, ikke noe samhold. De kan ikke le av vitsen til læreren, fordi han var ikke i klasse rommet. Da syns jeg det ville vært bedre om dette barnet heller kunne løpet en runde rundt skolen blitt sliten kommet inn i klasserommet og kunne fokusert.

Dette ble et langt innlegg, som egentlig bare skulle si at jeg syns du har fokus på en god sak, det er lov å lykkes også i skolen :)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

No er jo det faktisk slik at viss ein er flink og rask i eit fag får ein lov til å jobbe vidare i boka og fordjupe seg i det ein er flink i. Slik var det i hvertfall då eg gjekk på grunnskulen.
So forøvrig er eit år sidan.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00