av Mette Hanekamhaug | 16. februar, 2010  

Profesjonalisering av politikk

Fredag tok Aftenpostens A-magasinet for seg problemstillingen rundt profesjonaliseringen av politikken; http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3512073.ece. De trakk opp forandringer politikken har vært gjennom og stilte spørsmålstegn ved om det var en heldig utvikling.

 
Jeg mener vi bør ha en nasjonalforsamling som avspeiler folket. For 50 år siden var stortingsrepresentantene dominert av hvite menn i 50-åra, hvorav majoriteten kanskje hadde sittet i kommunestyret, fylkestinget og holdt i ordførerklubba et par år først. Slik er det ikke lengre. Nå har vi representanter fra begynnelsen av 20 åra til slutten av 60 åra. Vi har menn og kvinner i alle aldre, fra alle fylker, mennesker fra alle samfunnslag, med ulik yrkesbakgrunn og utdannelse. Slik utgjør nasjonalforsamlingen en god blanding mennesker som avspeiler befolkningen. Denne utviklingen mener jeg har vært viktig.

 
Når det kommer til profesjonaliseringen er dette et tveegget sverd. Media, og dermed også politikken blir stadig mer personfokusert, noe som gjør politikken til en arena for markante politikere og profiler. Jeg husker VG eller Dagbladet rett før valgkampen satte i gang i fjor, hele forsiden og to sider i avisen var dekket av bilde av Erna, og saken dreide seg om at hun hadde slanket seg og så freshere ut. Mediene har bidratt til å omgjøre politikken fra en arena hvor kun politiske saker og utfordringer diskuteres, til en arena hvor politikerne ofte er gjenstand for debatten. “Jens mot Jensen” preget valgkampen, “Jern-Erna fosser frem” osv.

 
Økt personfokusering fra media,  i debatter og generelt over den politiske arena stiller også mer krav til politikerne. Det stiller krav om mer profesjonalitet. I tillegg til å vite alt om politikk og være politisk nytenkende skal man OGSÅ kunne kommunisere godt utad, profilere seg som person og opptre på ulike forventede måter for omverdenen.

 
Samtidig tror ikke jeg at vi egentlig er vitne til en økt profesjonalisering av politikerne – de representerer fortsatt det brede lag av befolkningen. Det vi ser er en profesjonalisering av det politiske apparatet rundt. Rådgiverne, ansatte, veiledere, statssekretærer osv – alle er ansatt for å ta seg av de stadig økende utfordringene politikerne står overfor.
Jeg har aldri sett på politikk som en karrierevei. Jeg har ikke vært den med 10-20-30 års planer for utdanning og hvilken jobb jeg ville ha. Politikk har vært min store lidenskap, min hobby, det som alltid har vært ved siden av jobb, utdanning og fritid – fordi jeg elsker politikk og det politikken bringer med seg. Å få muligheten til å arbeide med sin lidenskap på heltid er et privilegium jeg bærer med ydmykhet. For meg er politikk en lidenskap, noe jeg brenner for, mer enn en karrierevei.

 
Dette tror (og håper) jeg gjelder de aller fleste representanter. Få gikk i sin tid inn i politikken for å komme inn på Stortinget. Vi engasjerte oss fordi vi trodde på noe, fordi vi ønsket å forbedre samfunnet, og vi meldte oss inn i Fremskrittspartiet fordi vi ønsket å bedre hverdagen til folk flest.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Synd alle politiske partier mener omtrent det samme. Ikke engang FRP er annet enn politisk korrekt.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Denne utviklingen er nok et resultat av at vårt land har beveget seg i en retning der flertallet av innbyggerne heldigvis har en utdanning, mange av våre innbyggere har valgt å fullføre en høyere utdanning også.
Skulle egentlig bare mangle at vår nasjonalforsamling også avspeiles av denne utviklingen. De fleste beslutninger som tas av våre folkevalgte krever at en er istand til å sette seg inn i hva sakene dreier seg om, være seg teknologisk, naturvitenskaplig eller noe som har med offentlig forvaltning å gjøre.
For 50 år siden var vi ikke så teknologisk anlagt her på berget, oljeeventyret og den tekonologiske utviklingen brakte oss over på et annet, for oss, nytt felt, profesjonalisering, teknologisk sett.
I dag forvalter vi et oljefond som er på vei mot en størrelse på hele 3´000 milliarder kroner, kan ikke fri meg fra tanken om at en stat som forvalter slike verdier må styres, fortrinnsvis av folk med kompetanse på de fleste områder.
Uansett, vi må aldri glemme våre gode venner der ute som gjenom sitt manuelle, ufaglærte arbeide sørger for at hjulene ruller rundt til alle døgnets tider. Uten renholdere stanser foreksepel sykehusene med en gang, dette uavhengig av hvor dyktige kirurgene ved dette sykehuset er!
Likestillingen har også endret vårt land, kvinner har i dag full inflytelse i hverdagens avgjørelser, dette er vårt kjære land et levende bevis på internasjonalt at virker i positiv retning. Ute i den store verden blir vi til stadighet gjort oppmerksome på hvordan et samfunn kan utvikle seg i gal retning dersom man velger å plassere kvinner nederst på rangstigen, bare for de de er kvinner!
Norge må bli et fyrtårn internasjonalt, for sitt samfunn som styres av KOMPETENTE, kvinner, ingeniører, økonomer, jurister, renholdere, menn, gutter og jenter.
Til å vedlikeholde denne utviklingen trenger vi dyktige lærere i en god skole og kompetente folkevalgte!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Tore: langt på vei enig med deg om at det er naturlig at en større del av landets nasjonalforsamling har en høyere grad av utdanning, da dette også er trenden i samfunnet generelt sett. Samtidig er det viktig å understreke at alle samfunnsgrupper skal være representert, og jeg mener en aldri skal sette de med akademisk bakgrunn over de med faglig eller praktisk kompetanse.

Når det kommer til forvaltningen av oljefondet ser en jo at stadig større del av offentlig forvaltning gjøres av statsansatte byråkrater, statssekretærer og andre – ikke av politikerne. Kanskje et demokratisk problem at den ansatte statlige papirmølla på alle politiske områder for lenge siden har vokst forbi antall politikere? Når en samtidig har en flertallsregjering med hundrevis av ansatte som fremlegger saker, informasjon, fakta og forslag til tiltak (hvorav alle teoretisk sett kan bli trumfet gjennom på Stortinget) kan en kanskje stille spørsmål ved andre aspekter for politikkens utvikling?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ja, oljefondet er et klassisk eksempel på at utdanning ikke nødvendigvis er en god ting i forvaltningen. Oljeformuen er helt og holdent overlatt til økonomene, som helt klart gjør en god jobb i å plassere pengene i aksjer.
MEN, slik jeg ser det er det vel egentlig statens oppgave å besørge sykehus, skoler, veibygging etc. fremfor å spekulere i verdipapirer, eller hva mener du?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00