av Mette Hanekamhaug | 13. februar, 2010  

Individuell vurdering av elevene

Det er gjennom lov pålagt at elevene skal få tilbakemeldinger for deres innsats og faglige kompetanse. Utfordringen en alt for ofte ser er at disse tilbakemeldingene er difuse og uklare.

“I could do better if I was told exactly what I could do better” lyder det, og er en setning som absolutt er moden for å bakes inn i barneskolen. Elevene er avhengig av å få konkrete og direkte tilbakemeldinger for å vite hva de faktisk må arbeide videre med. Tilbakemeldingene en har i barneskolen i dag bærer ofte preg av en misforstått snillisme, hvor en skryter alle elevene opp i skyene nesten uavhengig av hvor bra/dårlig de har gjort det.

Misforstå meg ikke – positive tilbakemeldinger er også ekstremt viktig for å opprettholde elevens motivasjon og lærelyst. En skal ikke kritisere og kun påpeke negative aspekter hos et 8 år gammelt barn. En må ha en balansegang hvor en fremhever det du har gjort rett samtidig som at eleven får klar tilbakemelding for hva en kan arbeide mer med.

“Kjempeflott, du mestrer brøkregning veldig bra, men må arbeide mer med algebra”. Det finnes en balansegang, en må bare være flinkere til å bruke den.

Tidlig innsats er et uttalt mål for regjeringen, og en god tilbakemeldingskultur mener jeg er avgjørende for å få til dette. En må fokusere på å gi korrekte tilbakemeldinger til elevene og deres foresatte slik at en faktisk får innblikk i hvor en må arbeide ekstra.

Finland er i toppen i de fleste internasjonale undersøkelser i skolen, og tidlig innsats er nettopp en av de fokusområdene de har hatt. Her legger de vekt på å gi elevene konstruktive og korrekte tilbakemeldinger kontinuerlig gjennom skoleåret. Hvorfor kan vi ikke gjøre det samme i Norge?

Ofte ser en at selv om en elev sliter med det samme i år etter år i barneskolen blir ikke dette fanget opp. Læreren merker jo at eleven sliter i faget, men velger heller å si at “Per er jo så rolig og snill” på konferansetimene fremfor å fortelle at han virkelig må arbeide med stavingen fremover. Denne manglende tilbakemeldingen gjør at Pers problemer med staving aldri blir tatt tak i – verken av lærer eller foresatte – og skaper en situasjon hvor han kommer skeivt ut på dette feltet i forhold til de andre. Innen han da er kommet på ungdomsskolen er han så langt bak når det kommer til skriving at han knapt står i norsk og engelsk. Først da fanges det opp – på grunn av dårlige eller manglende karakterer i faget.

Slike situasjoner skal fanges opp og taes tak i allerede i de første trinnene på barneskolen slik at innen Per er kommet til ungdomsskolen ligger han kanskje på nivå med de andre elevene.

Elevenes tilbakemelding på dette tiltaket (som de hadde i Karmøy kommune) har vært udelt positivt. De har uttalt at de nå vet mye mer tydelig hva de har å jobbe med, samtidig som at de foresatte vet mer om hva de bør fokusere på på hjemmebane. Slik får elevene vite hvilke fagområder de mestrer og hvor de kan bli bedre. En slik tilnærming gir alle mulighet til å bli flinkere.

Fremskrittspartiet er for innføring av karakter i orden og oppførsel fra 3. klasse. Dette henger sammen med utfordringene vi nettopp diskuterer i dag, frafall i vgs og tidlig innsats. Dersom en setter evaluering og tilbakemelding inn i et nasjonalt system som jo karaktersetting er vil en også få en evaluering som er mer presis og korrekt (fremfor den flytende Per er snill-kommentaren). Slik kan en tidligere avdekke de elevene som har spesielle utfordringer knyttet til dette området og det blir enklere å sette inn tiltak tidligere for å korrigere for dette. Dette vil også styrke arbeidet med forebygging da det er enklere å snu negativ atferd hos et barn på 10 år enn det er å ta tak i personen når vedkommende er 18 år og har innarbeidet atferden gjennom mange år.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg skrev på bloggen din for en tid tilbake, der jeg spurte deg om hva du tenker om at media og politikere bevisst går inn for å ødelegge skolen.

Her følger et eksempel på hva jeg mente: “Tilbakemeldingene en har i barneskolen i dag bærer ofte preg av en misforstått snillisme, hvor en skryter alle elevene opp i skyene nesten uavhengig av hvor bra/dårlig de har gjort det.” Aller først; på hvilket grunnlag uttaler du deg?

Ettersom jeg regner med at du har satt deg NØYE inn i norsk skole, samt de utfordringer den stadig støter på, antar jeg at du nå skjønner hva jeg mener? Hvor mye har du satt deg inn i norsk skoles prosedyrer rundt elevvurdering?

Du svarte meg tidligere at du ønsker å positivt fremheve lærere/pedagoger og deres arbeid, gi dem klasserommet tilbake, øke deres status. Er det det du gjør her, mener du?

Jeg ønsker svar på følgende:

1. Hva tenker du om det nye evalueringssystemet som har kommet inn i skolen etter nyttår? Du mener dette dekker lite av det du etterspør?

2. Hva tenker du om de ulike kartleggingsprøvene småskolen skal igjennom?
Hva synes du om utformingen og innholdet i disse anno 2010 kontra 2008?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Du må huske på at, som jeg også kommenterer i ulike innlegg, det er viktig å klare å gjøre en kombinasjon av disse faktorene. En må ikke være redd for å påpeke utfordringer og forbedringspotensialer ved skolen! Da kommer en jo nettopp inn på det jeg i dette innlegget skisserer, nemlig at en trenger konkrete tilbakemeldinger for å vite hva en kan gjøre bedre/annerledes.

Det er riktig som du sier, jeg er opptatt av at vi omtaler lærerne og skolen som institusjon på en positiv måte. Videre kan ikke dette hindre oss i å sette fingeren på hva som må bli bedre.

Etter flere henvendelser fra elever selv og deres foresatte, også i tilfeller lærere, har jeg fått innblikk i denne situasjonen og lært at dette er en utfordring vi har i tilbakemeldingskulturen i skolen.

1. Jeg mener fokuset på økt evaluering og tilbakemelding til elevene er positivt. Samtidig må hovedpoenget ikke være antall evalueringer, men kvaliteten og oppfølgingen av disse.

2. Igjen – økt fokus på evaluering og kartlegging av elevene er positivt, slik at en får bedre grunnlag for å gi konstruktive og korrekte tilbakemeldinger til elevene.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg forstår ikke på hvilket grunnlag du uttaler deg når du forteller om “Per”. Hvor mange eksempler er det du vet om som har opplevd dette når du kan snakke for hele norges skolesystem? Karakterer fra 3.klasse er ingen god idé, selv synes jeg at det i noen tilfeller er for tidlig å utdele tall som svar på hvor godt et menneske yter på skolen, hvor hele dens dag blir tilbrakt, i en alder av 12-13 år. Karakterer gjør noe med selvbilde og oppfatningen av oss som individer, og siden de er så firkantete vil ikke et barn på 8 år takle denne tilbakemeldingen like godt som en på 18. Jeg tror det er mer effektivt å ha et samfunn hvor man blir behandlet mer som tall enn man gjøres i dag, men jeg tror ikke det ville skapt verken velvære eller trivsel. Og det er kun velvære og trivsel som kan holde et samfunn oppe.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Du svarer ikke på spørsmålene mine.

1. Hvilke tanker gjør du deg rundt det nye evalueringsystemet som har kommet inn i skolen etter nyttår? (Jeg tenker da spesielt på utfordringer rundt pedagogens arbeidstid, og den rent praktiske gjennomføringen). Hvilke løsninger og gode ideer ser du for deg?

2. Og hva tenker du om innholdet og utformingen av kartleggingsprøvene for småskolen i år, kontra 2008?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Agnete: Var senest i går i møte med FUG som er i kontakt med foreldre og foresatte til barn i grunnutdanningen over hele Norge. Deres erfaringer og kontakt med disse tilsa det samme :)

Hmm: se svar over.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg kan ikke være enig i at du svarer meg konkret på de spørmålene jeg stiller deg. Det synes jeg er uheldig og synd.

Det har vært interessant å følge bloggen din, men nå takker jeg for meg.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Som sagt, evaluering er viktig og det er viktig at lokale skoler/skoleledelse/lærere får mulighet til å utforme en del av disse evalueringene selv. På den måten kan en lettere forme disse etter hva det faktiske og reelle behovet for kunnskap og kartlegging er på hver enkelt skole/klasse.

Men det viktigste med evaluering er hva den brukes til og hvordan den brukes. Det nytter ikke med en god evaluering dersom resultatene ikke blir fulgt opp. Læreren må følge opp den enkelte elev. Slik brukes evalueringen aktivt til å forbedre elevens resultater. At nettopp bruken av evalueringen er det viktigste må vi få økt bevissthet om.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00